Delegering av oppgaver – hvor går grensene? | Visma Blog

I helsepersonelloven § 5 fremgår det at helsepersonell kan overlate bestemte oppgaver til annet personell, hvis det er forsvarlig.

I praksis har bestemmelsen særlig betydning der helsepersonell ønsker å delegere arbeidsoppgave(r) som ligger innenfor eget ansvars- eller arbeidsområde, til noen andre. Bestemmelsen må ses i sammenheng med arbeidsgivers alminnelige styringsrett.

Utgangspunkter

For det første forutsetter bruk av medhjelper at helsepersonellet som delegerer, selv er kvalifisert til å utføre arbeidsoppgaven.

Delegering er kun tillatt i den utstrekning det er forsvarlig. På samme måte som forsvarlighetsplikten etter helsepersonelloven § 4 må tolkes og tilpasses samfunnsutviklingen, må det samme gjøres ved delegering av arbeidsoppgaver.

Forsvarlighetskravet innebærer videre at den som delegerer, skal sikre at medhjelperen har nødvendige kvalifikasjoner for arbeidsoppgaven(e) før den overlates til han/henne. I denne vurderingen må oppgavens art, medhjelpers kvalifikasjoner og muligheter for oppfølging nøye gjennomgås.

Ansvar

Det helsepersonell som delegerer har ansvar for at medhjelperen er kvalifisert, og at oppfølging gis. Gjør medhjelperen feil fordi vedkommende ikke er kvalifisert eller ikke har fått tilstrekkelig oppfølging, kan helsepersonellet som delegerte bli ansvarlig.

Opptrer medhjelperen derimot uforsvarlig eller i strid med lovbestemte plikter, vil både det helsepersonell som delegerte og medhjelperen selv kunne bli ansvarlig. Ansvarsfordelingen vil da skje etter en konkret vurdering av hele situasjonen. Det er viktig å være bevisst på at bruk av medhjelper innebærer overføring av oppgaver, men ikke en ansvars­fraskrivelse.

Medhjelperen kan bare la være å følge instruksjon dersom innholdet i instruksjonen er i strid med forsvarlighetsplikten etter helsepersonelloven § 4, eller på annen måte er ulovlig.

Tildeling av oppgaver er personlig, og kan ikke skje til grupper av personell. Bakgrunnen for dette er at den som delegerer skal ha kontroll på hvem som utfører arbeidsoppgaven. Av samme grunn kan medhjelperen normalt ikke overlate sine delegerte arbeidsoppgaver til noen andre.

Elever og studenter

Bestemmelsen om delegering av arbeidsoppgaver omfatter også elever og studenter. Formålet med bruk av elever og studenter som medhjelpere skal som regel være opplæring. Dette er ikke til hinder for at elever og studenter kan delta i rutinepregede aktiviteter. Men, begrunnelsen for elever og studenters arbeid kan for eksempel ikke være å øke effektiviteten, at helsepersonellet selv ikke har tid eller trenger avlastning.

Særbestemmelsen om elever og studenter gjelder delegering av oppgaver til personer som opptrer i egenskap av å være elev eller student. Bestemmelsen legger ikke særskilte begrensninger på adgangen til delegering når studenter er ansatt som assistenter eller lignende. I slike tilfeller gjelder de alminnelige rammene for delegering.

Virksomhetsleders ansvar – delegering av legemiddelhåndtering

I tillegg til helsepersonelloven § 5 gjelder her også Forskrift om legemiddelhåndtering § 4.

Virksomhetsleder har ansvar for å vurdere hvem som håndterer oppgaver knyttet til legemidler. Lederen kan bestemme at noen skal gis enkeltstående oppgaver og at andre skal ha bredere oppgaver innen legemiddelhåndtering.

Virksomhetsleder kan legge til grunn at autoriserte sykepleiere og vernepleiere har en grunnleggende kompetanse om legemidler og administrering av disse. Her trengs derfor normalt ikke en ytterligere individuell vurdering.

Dersom virksomhetsleder gir legemiddelutdeling til annet personell enn autorisert sykepleier/vernepleier, skal dette skje etter en konkret vurdering av situasjonen og kvalifikasjonene. En forutsetning er at det gis nødvendige instrukser og løpende kontroll.

Avslutningsvis

Delegering av oppgaver er ofte praktisk. Men, det er fort gjort at feil gjøres i kjølvannet av en delegeringen. Skadepotensialet er spesielt stort ved delegering av legemiddelhåndtering. Så: vær nøye med at retningslinjene følges.