Bedre rettssikkerhet for barn og foreldre
Barnevernet har myndighet til å gjøre inngripende tiltak i familier. Derfor er det viktig å ivareta rettssikkerheten til barn og foreldre. Stortinget har nylig vedtatt endringer i barnevernloven som skal styrke rettssikkerheten i barnevernet. Les mer om hvilke endringer som trer i kraft 1. juli. I endringen er det vedtatt at kjærlighet skal tas inn i lovens formålsparagraf, noe som har overrasket mange. Hva vil dette bety for de som arbeider i barnevernet?
Norsk barnevern er i endring, og denne lovendringen er bare noe av det som skjer. En større barnevernsreform er vedtatt og forslag til helt ny barnevernlov ligger til behandling i departementet. Visma Veilederen følger det som skjer i norsk barnevern fra dag til dag og hjelper barneverntjenestene i norske kommuner til å være oppdaterte og kompetente.
Barnevernlovens formålsparagraf
Formålsbestemmelsen i barnevernloven sier at «Loven skal sikre at barn og unge som lev
I dette ligger det ikke bare forventninger til hvordan foreldre møter sine barn, men også til hvordan voksne i barnevernet møter barn i barnevernet. Disse voksne er ansatte på barneverninstitusjoner, fosterforeldre, tilsynsførere, besøksforeldre og støttekontakter. Ikke minst er de saksbehandlere i kommunale barneverntjenester.
Hva er egentlig kjærlighet
I dagligtale brukes kjærlighet på så mange måter. Man har kjærlige følelser overfor sine barn, foreldre, andre familiemedlemmer og venner. Ikke minst er kjærlighet sentralt i et romantisk forhold mellom to personer. Man kan bruke kjærlighet i sitt forhold til Gud, til å uttrykke følelser knyttet til mat, kunst, til gjenstander og til steder (Store norske leksikon). Likevel vil nok de fleste tenke på kjærlighet som en menneskelig følelse rettet mot et annet menneske man er glad i (Wikipedia).
Hva er kjærlighet i en barnevernsammenheng?
Ansatte i barnevernet er offentlige tjenestemenn som utøver myndighet på vegne av det offentlige. Offentlige tjenestemenn forvalter et lovverk som gir innbyggerne rettigheter, men også plikter. I barnevernet er ansatte både hjelpere og kontrollører. Forventninger til offentlige tjenstemenn er at de er korrekte, nøytrale og rasjonelle, og ikke lar seg styre av følelser, sympatier og antipatier. Kjærlighet kan oppleves fjernt i en slik sammenheng.
Hvordan skal en saksbehandler i en barneverntjeneste opptre for at barnet hun snakker med opplever å bli møtt med kjærlighet? Er dette mulig om en samtidig skal oppfylle rollen som offentlig tjenestemann?
Barnevernsproffene har uttalt at de ønsker seg «barnevernsarbeidere som bryr seg, som har et varmt og åpent kroppsspråk, varme øyne og en stemme og ord som gjør at barn kan oppleve trygghet.» Departementet har understreket at barn i barnevernet skal møtes av voksne som er åpne og engasjerte, som viser omtanke og varme, og samtidig har forventninger og stiller krav til barnet (Ot. prop 169 L (2016/2017)). Departementet viser til at de som arbeider med barn i barnevernet er viktige voksenfigurer, rollemodeller og omsorgspersoner i barnas liv.
Kan kjærlighet gis et rettslig innhold?
Hva om et barn i kontakt med barnevernet ikke opplever å bli møtt med kjærlighet? Er det noe et barn i barnevernet kan kreve? Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) er redd for at kjærlighet blir en floskel. De uttalte i høringen til forslaget at det «… føles … kunstig å innføre kjærlighet som begrep i en lov, fordi det er et opplevd fenomen som er vanskelig å etterprøve.» LFB mener det er riktigere å
Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet mener begrepet er vanskelig definerbart og legger til grunn at begrepet brukes som en anerkjennelse av barnets behov for kjærlighet, ikke ved at ansatte i barneverntjenesten er pålagt å føle kjærlighet. De tolker det slik at barnevernet skal anerkjenne barnets behov for tilknytning og for å vokse opp i et miljø med omtanke og emosjonelt støttende omsorg. Andre som har uttalt seg sier også at kjærlighet ikke er egnet som vurderingsnorm i barnevernet.
Hva vil det bety?
Departementet innrømmer at det å oppleve trygghet, kjærlighet og forståelse er subjektive følelser som vanskelig kan defineres. Den nye formålsbestemmelsen gir ikke barn en rett til slike opplevelser. Endringen innebærer altså ikke nye rettigheter for barnet eller plikter for barnevernet. Departementet legger vekt på at formålsbestemmelsen skal være retningsgivende for barnevernets prioriteringer. Videre skal den gi en forventning til ansatte om å møte barn med trygghet, kjærlighet og forståelse. Dette forutsetter at ansatte i barnevernet har relasjonskompetanse og er personlig egnet til å jobbe med barn, iflg. departementet.
Mange barnevernarbeidere arbeider i tråd med slike forventninger allerede i dag. Likevel vil den nye formålsbestemmelsen kreve økt fokus på relasjonsarbeid og på hvordan man som barnevernarbeider opptrer i møte med barn og unge. Sitatet fra Barnevernsproffene om at de ønsker seg «barnevernsarbeidere som bryr seg, som har et varmt og åpent kroppsspråk, varme øyne og en stemme og ord som gjør at barn kan oppleve trygghet», er et godt utgangspunkt å ha med seg for barnevernarbeidere i møte barn i barnevernet.
Veilederen – Kompliserte regler, enkelt fortalt
Veilederen sørger for at ansatte og ledere i barnevernet til en hver tid kan være oppdatert på lov- og regelverk på barnevernfeltet. Veilederen tilbyr e-læringskurs som gir rask og effektiv læring i hverdagen. God kunnskap om barnevernlovgivningen skaper trygghet hos ansatte og ledere og bidrar til at barneverntjenesten kan oppfylle forsvarlighetskravet i barnevernloven.