Styrking av oppfølging av utsatte barn, unge og deres familier | Visma Blog

1. august 2022 trådte det i kraft en rekke endringer i velferdslovene.

Bakgrunnen for endringene i velferdslovgivningen

Sammensatte og komplekse problemstillinger, som går på tvers av ulike forvaltnings- og ansvarsområder, kan være vanskelige å løse. Og risikoen er større for at de som har krav på hjelp, ikke får den hjelpen de behøver.

For å kunne møte denne typen utfordringer best mulig må tjenestene samordnes, og de må samarbeide. Formålet med lovendringene er å styrke oppfølgingen av spesielt utsatte barn og unge, og deres familier, gjennom nettopp økt samarbeid mellom velferdstjenestene. Dersom noen har behov for hjelp fra flere instanser og ulike forvaltningsnivåer, skal familien eller vedkommende selv slippe å ta ansvar for å koordinere dette samarbeidet.

Endringene gjelder 14 velferdslover:

• helse- og omsorgstjenesteloven
• spesialisthelsetjenesteloven
• psykisk helsevernloven
• tannhelsetjenesteloven
• pasient- og brukerrettighetsloven
• barnevernloven
• barnehageloven
• opplæringsloven
• privatskoleloven
• sosialtjenesteloven
• NAV-loven
• krisesenterloven
• familievernkontorloven og
• integreringsloven

Endringene innebærer flere steder kun tydeliggjøring og harmonisering av samarbeidspliktene i de ulike sektorlovene.

Kommunens ansvar for koordinering

Hvis det er uklart, eller tjenestene er uenige om hvilken tjeneste som skal ivareta samordningen, er det kommunens ansvar å avgjøre hvilken kommunal tjeneste som skal samordne tjenestetilbudet. Kommunen skal dessuten samordne både kommunale, private, fylkeskommunale og statlige velferdstjenester.

Kommunens samordningsplikt må ses i sammenheng med bestemmelsene om barnekoordinator i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Det er presisert i sektorlovene at hvis det er oppnevnt barnekoordinator, så er det barnekoordinatoren som skal sørge for at tjenestetilbudet blir samordnet.

Når det er avklart hvilken tjeneste som skal samordne tilbudet er det viktig at dette formidles til barnet, ungdommen og/eller foreldrene, slik at de vet hvem de kan forholde seg til.

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har utarbeidet en tverrsektoriell veileder for de nye bestemmelsene om samarbeid, samordning og barnekoordinator.

Veilederen, som heter «Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier», omtaler følgende:

• plikt for velferdstjenestene til å samarbeide uten at samarbeidet er knyttet til en enkelt sak  (samarbeid på systemnivå) 
• plikt for velferdstjenestene til å samarbeide i enkeltsaker (samarbeid på individnivå)
• samordningsplikt for kommunen  
• rett til barnekoordinator    
• rett til individuell plan (IP)

Hensikten med veilederen er å forklare bestemmelsene nærmere, tydeliggjøre ansvar og myndighet, gi veiledning om hvordan pliktene kan ivaretas og være et praktisk verktøy for implementering av de nye eller endrede bestemmelsene.

Vil du sette deg bedre inn i velferdslovgivningen og krav til samarbeid?

Koordinering av tjenester på tvers av sektorer kan være både komplekse og utfordrende for kommunen å håndtere.