Barnets beste i den nye opplæringslova

Barnets beste følger av FNs barnekonvensjon art. 3 og er nedfelt i Grunnlovens § 104 . I ny opplæringslov er barnets beste kommet inn som en egen bestemmelse om «det beste for eleven».

Det beste for eleven

Dagens regler

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Prinsippet om barnets beste følger av Grunnlovens § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1, og er et av de viktigste rettslige prinsippene om barns rettigheter. I dagens opplæringslov finnes det ingen generell bestemmelse om barnets beste, men loven har seks paragrafer som har barnets beste som et vurderingstema. Disse seks paragrafene er:

Barnets beste skal være en del av langt flere vurderinger i skolen enn det som går fram av dagens lov.

Slik blir det i den nye opplæringslova § 10-1

I ny opplæringslov blir barnets beste derfor tatt inn som en egen paragraf § 10-1 om det beste for eleven som tydeliggjør at prinsippet ikke bare gjelder vedtak, men generelt for alle handlinger og avgjørelser som gjelder alle elever etter opplæringslova. Bestemmelsen i opplæringslova gjelder alle elever – også elever over 18 år. Dette er en utvidet rett i forhold til Grunnloven og barnekonvensjonen.

Ved handlinger og avgjerder som vedkjem elevar, skal kva som er best for eleven, vere eit grunnleggjande omsyn

Lovvedtak 89 (2022-2023)

Alle som tar avgjørelser som berører elever må vurdere elevens beste

I forarbeidene og merknadene til den nye bestemmelsen er lovgiver tydelig på at alle som tar avgjørelser eller foretar andre handlinger som berører elever, må ha god kunnskap om hvordan elevens beste skal vurderes etter den nye bestemmelsen.

Alle må vurdere hva som er best for eleven.

Hvordan vurdere det beste for eleven?

Det er også en forutsetning at elever og foreldre gjøres kjent med bestemmelsen. Det følger av skolens informasjonsplikt.

For å kunne vurdere hva som er elevens beste i det aktuelle tilfellet, skal eleven/elevene høres og gis anledning til å medvirke før avgjørelsen tas. Dette følger blant annet av Grunnlovens § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 12, og lovfestes i tillegg i ny § 10-2 om elevmedvirkning i opplæringslova.

Utgangspunktet er behovet og forutsetningene til den enkelte eleven. Hva som vil være best for den enkelte eleven, beror på en individuell og konkret vurdering av elevens behov, elevens situasjon med hensyn til for eksempel sårbarhet, helse etc, og ikke minst hva som er elevens egen oppfatning og meninger. Elevens meninger skal vektlegges i samsvar med elevens alder og modenhet.

Om det er en eller flere elever som blir berørt, kommer blant annet an på hva slags avgjørelse det er snakk om. Ved enkelte avgjørelser skal det vurderes hva som er best for en enkelt elev. I andre avgjørelser må vurderingen gjøres for flere elever, hele grupper eller klasser.

Det framgår av barnekonvensjonen at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Med grunnleggende hensyn menes at barnets beste skal vektes mer enn andre hensyn.

  • Det betyr at det skal mye til for å tilsidesette hensyn som er til elevens beste.

Hensynet til hva som er best for en enkelt elev kan komme i konflikt med andre hensyn, for eksempel hensynet til andre elever eller klassemiljøet. I merknaden til bestemmelsen er det presisert at slike konflikter må løses konkret fra sak til sak. De ulike interessene til elevene må veies mot hverandre, og skolen må forsøke å finne den løsningen som er best for alle involverte elever. 

Vil du lære mer om «barnets beste»?

Hør episoden «Barnekonvensjonen i praksis» på VeilederPOD. Barnets beste – eller det beste for eleven – er også blant de temaene vi gjennomgår på vår nettbaserte saksbehandlerskole.

Les mer og meld deg på Saksbehandlerskolen

Veilederen holder deg oppdatert på ny opplæringslov

Veilederen holder deg oppdatert og forbereder deg til ny opplæringslov trer i kraft 1. august 2024. Vi presenterer fortløpende nytt om lovforslag, samt artikler og webinarer om utvalgte temaer fra den nye opplæringslova.

Prøv Veilederen gratis

 

Lisbeth Storvik Jacobsen

Lisbeth Storvik Jacobsen

Lisbeth Storvik Jacobsen er seniorrådgiver i Visma SmartSkill AS. Hun jobber hovedsakelig med arbeidsrett og andre personalrettigheter innenfor sektorene skole og barnehage. Lisbeth har utdanning blant annet innenfor generell arbeidsrett og forvaltningsrett, og har erfaring fra arbeid innenfor skoleadministrasjon.

Relaterte artikler