Lærervikariatene kan by på noen utfordringer når man kommer til arbeidsmiljølovens rett til fast ansettelse etter treårsregelen eller fireårsregelen. Har man vært midlertidig ansatt som lærer uten godkjent utdanning i en undervisningsstilling, vil man faktisk ikke være omfattet av denne bestemmelsen. Les om bestemmelsene her.
Det finnes en «magisk» grense…
Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som skal ivareta de ansattes arbeidsvilkår, og hovedregelen skal være fast ansettelse for å skape økonomisk trygghet og forutsigbarhet for den enkelte. For å gi en viss fleksibilitet i arbeidslivet åpner loven på visse vilkår for midlertidige ansettelser. For å unngå langvarige midlertidige ansettelsesforhold er det blant annet innført en rett til fast stilling etter tre eller fire år. Dette kalles ofte «tre- eller fireårsregelen»,«fireårsregelen» eller «treårsregelen».
Arbeidsmiljølovens § 14-9(6) åpner altså for at arbeidstakere kan ansettes midlertidig på enkelte grunnlag, og at man på visse vilkår skal gis rettigheter som fast ansatt etter tre eller fire år sammenhengende i en eller flere midlertidige stillinger. Den magiske grensen inntreffer når vikaren har hatt sammenhengende midlertidige avtaler på mer enn tre eller fire år. Når grensen passeres skal vikaren anses som fast ansatt.
Er man midlertidig ansatt som lærer uten godkjent utdanning i en undervisningsstilling, vil man imidlertid ikke være omfattet av denne bestemmelsen. Vi skal se nærmere på et konkret case og hvorfor dette er konsekvensen, men først litt mer om midlertidige ansettelser.
Når gjelder treårsregelen og når gjelder fireårsregelen?
«Fireårsregelen» i arbeidsmiljøloven ble endret 1. juli 2015, og omgjort til en kombinert tre- og fireårsregel.
Treårsregelen gjelder når grunnlaget for ansettelsen har vært vikariat eller på generelt grunnlag jamfør § 14-9 (1) bokstav b) og f), og den siste kontrakten er inngått etter 1. juli 2015.
Fireårsregelen gjelder når den midlertidige ansettelsen har vært arbeid av midlertidig karakter etter bokstav a), for eksempel et tidsavgrenset prosjektarbeid. Merk at det ikke er nok å kalle noe «prosjekt» dersom det i realiteten er et løpende behov for arbeidskraften. Arbeidet må skille seg ut fra det som er ordinært. Har vikaren hatt midlertidig ansettelse av midlertidige karakter etter bokstav a) i kombinasjon med de andre grunnlagene b) og/eller f), vil rettigheten inntre etter tre års sammenhengende ansettelser.
For enkelthets skyld bruker vi heretter begrepet «treårsregelen» fordi det etterhvert vil være det mest vanlige.
Hva skjer når treårsregelen passeres?
Arbeidsgiver bør ha et godt system med oversikt over virksomhetens midlertidige avtaler. Vanligvis opphører det midlertidige arbeidsforholdet av seg selv når det avtalte arbeidet er avsluttet, men er den magiske grensen passert vil vikaren automatisk ha fått stillingsvern som fast ansatt.
Det er en utbredt misforståelse at arbeidsgiver må ha en ledig stillingshjemmel å tilby når noen har rett til fast ansettelse etter treårsregelen i arbeidsmiljøloven. Er vikaren kvalifisert for stillingen, vil vedkommende automatisk ha rett til stillingsvern som fast ansatt uavhengig av om det er ledige stillingshjemler eller ikke.
• «Automatisk rett til stillingsvern som fast ansatt» innebærer blant annet at den ansatte ikke selv må sette frem krav om fast stilling.
Fast ansatt, men ikke nødvendigvis evig ansatt
En av konsekvensene er at den ansatte nå har fått stillingsvern på lik linje med de andre som er fast ansatt. At man har stillingsvern som fast ansatt er ikke ensbetydende med at man er ansatt for evig og alltid.
Overtallighet er en saklig grunn til oppsigelse, men de vanlige kriteriene for nedbemanning i arbeidsmiljøloven må følges. Det er derfor ingen automatikk i at det er den personen som nettopp har fått stillingsvern som fast ansatt, som må gå.
Hvilken type stilling har man rett på?
Det er ingen krav at alle de midlertidige avtalene skal ha vært på samme sted, så lenge det er samme arbeidsgiver. Det betyr at for eksempel i en kommune, kan vikaren ha hatt flere midlertidige stillinger i ulike virksomheter.
I skolen er det ikke uvanlig at en god vikar får midlertidige avtaler som både assistent, miljøarbeider eller ufaglært lærer. Det er heller ikke uvanlig at man har hatt ulike avtaler ved flere av kommunens skoler og andre virksomheter. Det er imidlertid den stillingen vikaren innehar når grensen passeres, som sier noe om hvilken type stilling den ansatte har rett til.
Den magiske grensen gjelder ikke for alle
Opplæringsloven har en bestemmelse som begrenser hvem som kan ansettes fast i undervisningsstilling. I samme lov finnes en egen adgang til å ansette ukvalifiserte lærere midlertidig for inntil ett skoleår av gangen når det ikke samtidig finnes kvalifiserte søkere. Dette fremgår av opplæringslovens bestemmelser i § 10-1 og § 10-6.
Forarbeidene er helt klare på at treårsregelen ikke kommer til anvendelse for midlertidige ansettelser inngått med hjemmel i særlovgivning (Ot.prp. nr. 54 (2008–2009) s. 84 (pkt. 13)). Prinsippet kalles «Lex specialis», og innebærer at en særlovgivning vil gå foran en generell lov hvis det er konflikt mellom lovene.
De midlertidige ansettelsene med hjemmel i opplæringsloven, faller altså utenfor arbeidsmiljølovens treårsregel. Vi skal straks se nærmere på hva konsekvensen av dette er. Selv om vedkommende har vært midlertidig ansatt i en årrekke, opparbeider man ikke rett til fast ansettelse som lærer dersom man ikke fyller opplæringslovens vilkår for fast ansettelse i det aktuelle skoleslaget.
En forutsetning for å få stillingsvern som fast ansatt i undervisningsstilling er at vikaren faktisk er kvalifisert for tilsetting, og ikke er lærer uten godkjent utdanning. Uten at vi går nærmere inn på det i denne artikkelen, minner vi om at lærere uten fullført utdanning i gitte tilfeller kan ansettes fast på vilkår om at utdanningen fullføres innen en gitt frist.
- Treårsregelen gjelder fullt ut for kvalifiserte lærervikarer
- Treårsregelen gjelder også fullt ut for midlertidige assistentstillinger
Hvorfor medregnes ikke midlertidige ansettelser etter opplæringsloven i treårsregelen?
Arbeidsmiljølovens § 14-9(6) åpner for at arbeidstakere kan ansettes midlertidig på enkelte grunnlag, og at man på visse vilkår skal gis rettigheter som fast ansatt etter tre eller fire år sammenhengende i en eller flere midlertidige stillinger.
Treårsregelen har kobling til arbeidsmiljøloven, men ikke til opplæringsloven. Arbeidsmiljølovens forarbeider er helt klare på at treårsregelen ikke kommer til anvendelse for midlertidige ansettelser inngått med hjemmel i særlovgivning. Lærere uten godkjent utdanning kan ansettes midlertidig for inntil ett skoleår av gangen etter opplæringslovens bestemmelser i § 10-6. Vilkåret er at det ikke er kvalifiserte søkere til stillingen.
Dette er også slått fast av Høyesterett (HR-2022-2049-A). I denne dommen konkluderte Høyesterett på følgende måte:
- Retten til fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 (7) gjelder ikke for midlertidige ansettelser etter opplæringslovens bestemmelser.
Etter Høyesteretts vurdering viser forarbeidene til opplæringsloven at det var et bevisst lovgivervalg å ikke gi rett til fast ansettelse for midlertidig ansatte etter opplæringsloven. En konsekvens kunne blant annet bli at utkantskoler kunne oppleve å få enda flere ansatte som ikke oppfyller kravet til formell kompetanse. Kompetansebehovet i undervisningssektoren ble altså veid tyngre enn stillingsvernet til midlertidig ansatte.
Denne dommen stadfester den tolkningen som har vært rådende i tiden før domsavsigelsen.
Forvirret? Dette må du også tenke på!
Er en kvalifisert lærer tilbudt midlertidige stillinger uten at det er hjemmel for å ansette midlertidig, vil vedkommende kunne ha rett til fast stilling helt uavhengig av treårs regelen.
Treårsregelen kan også gjøres gjeldende for deltidsansatte som i tillegg har hatt sammenhengende vikariater ved siden av. Deltidsansatte kan på visse vilkår også kreve fortrinnsrett til utvidet stilling.
Fast ansettelse med hjemmel i ulovfestet rett
Lagmannsretten avsa en dom i februar 2017 der en ufaglært morsmålslærer fikk medhold i at hun var år regne som fast ansatt i kommunen etter ca 12 år som midlertidig ansatt. I denne perioden hadde hun vært både morsmålslærer, tolk, kursholder og miljøarbeider. Lagmannsretten kom til at hun måtte få fast ansettelse med hjemmel i ulovfestet rett, som er et prinsipp som er utviklet gjennom rettspraksis, jfr. Rt. 199 s. 872. Retten kom videre til at hun skulle anses som fast ansatt i kommunen i en passende stilling. Hun fikk imidlertid ikke rett til fast stilling som morsmålslærer fordi hun ikke oppfyller kompetansekravet for fast ansettelse i undervisningsstilling (LG-2016-139495). Det ulovfestede prinsippet innebærer at domstolene etter en konkret vurdering kan komme til at en midlertidig ansatt etter en lengre periode likevel kan bli regnet som fast ansatt. I en slik vurdering vil særlig arbeidstakerens behov for stillingsvern avveies mot arbeidsgivers interesse i å tidsbegrense ansettelsesforholdet.
Lagmannsretten presiserte at domstolene bør være tilbakeholdne med å gi fast ansettelse til personale som ikke fyller kompetansekravene etter opplæringsloven.
Vil du lese flere relevante bloggartikler?
Veilederen gir kompetanse og trygghet på lovverket
Vi har laget en utførlig guide med sjekklister til alle fasene i ansettelsesprosessen, som du kan slå opp i uansett hvor i prosessen du befinner deg. Her får du hele ansettelsesprosessen trinn for trinn – med lenker til alle relevante lovhenvisninger.
Foto: Shutterstock
