Barnevernsreformen – Ikke bare for barnevernet

I 2022 blir det innført en stor reform i det norske barnevernet. Det overordnede målet med den såkalte barnevernsreformen er å vri barnevernets ressursbruk fra dyre og spesialiserte tiltak i fosterhjem og institusjon, til forebygging og tidlig innsats i lokalmiljøet. For å oppnå dette må reformen involvere langt flere kommunale instanser enn bare barneverntjenesten.

Overføring av oppgaver og ansvar

Barnevernet i Norge er organisert i et statlig og et kommunalt barnevern. Det er en klar oppgave- og ansvarsdeling mellom de to nivåene. Med barnevernsreformen skal oppgaver og ansvar som i dag er tillagt det statlige barnevernet, overføres til kommunene. Det betyr at det statlige barnevernet ved Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) får færre oppgaver og mindre ansvar, mens kommunene og de kommunale barneverntjenestene får flere oppgaver og større ansvar.

Hvilke oppgaver blir overført?

Fosterhjemsområdet er et av de områdene kommunene må ta større ansvar for. God oppfølging og veiledning av fosterhjemmene er helt nødvendig for å ivareta de barna kommunen har overtatt omsorgen for. De nye oppgavene vil stille krav til økt kompetanse på fosterhjemsfeltet, men også til selve organiseringen av fosterhjemsarbeidet.

Reformen innebærer også at Bufetat i mindre grad enn i dag skal bistå barneverntjenestene med  hjelpetiltak til barn og familier. Derfor må barneverntjenestene bygge ut sitt eget tiltaksapparat slik at tjenestene har tilgang til egne tiltak. Men ikke bare barneverntjenesten. Et viktig mål med reformen er mer forebygging og tidlig innsats i kommunene. Det betyr at tiltakene kommune rår over må kunne brukes av flere instanser enn barneverntjenesten.

Barnevernsreformen er en oppvekstreform

Fokuset på forebygging og tidlig innsats gjør at barnevernsreformen ofte omtales som en oppvekstreform. Tidlig innsats har som mål å gi hjelp når problemene er små, for å hindre at de utvikler seg og blir store. 

Når problemene er små, kreves det mindre innsats og ressurser for å avhjelpe vanskene til barn og familier. Når problemene blir store blir det ofte behov for spesialiserte og dyre tiltak som fosterhjem og institusjon. Disse ressurskrevende tiltakene befinner seg gjerne utenfor lokalmiljøet, noe som ikke er heldig verken for barnet, familien og barnevernet som skal følge opp. 

Vil du høre mer om hva barnevernsreformen betyr for deg som arbeider i barnehage, skole og helsesektoren? Lytt til podcast om barnevernsformen.

Et godt tiltaksapparat i kommunen som kan benyttes av flere, kan bidra til at barneverntjenesten bruker mindre ressurser på de lettere sakene, og mer ressurser på det alvorlige. Mange kommuner har oppdaget dette, og har etablert barne- og familietjenester med tilgang til ulike lavteskeltilbud som kan raskt kan settes inn når problemene er små, og før meldeplikten til barnevernet inntrer. Ja, for det er ikke hvem som gir hjelpen som er det viktige, heller at den kommer tidlig nok og at den virker.

Betalingsordningene som viktig motivasjon

For å motivere kommunene til å satse på forebygging og lokale lavtekseltilbud, bruker staten økonomiske insentiver. Fra 2022 øker kommunens utgifter kraftig når barn og unge plasseres utenfor hjemmet. Egenandelen kommunen betaler for en plass i barneverninstitusjon øker med mer enn en million kroner årlig. Ordningen med refusjon for særlig dyre fosterhjem som kommunen i dag nyter godt av, blir tatt helt bort. 

Men får ikke kommunene kompensasjon for de økte utgiftene? Jo, kommunene får en økning i rammetilskuddet tilsvarende det Bufetat sparer som følge av reformen. Økningen i tilskuddet er imidlertid innrettet slik at den ikke tar høyde for om en kommune har mange eller få barn plassert utenfor hjemmet. Kommuner som har mange dyre tiltak i fosterhjem og institusjon vil derfor ikke få kompensert økningen i utgifter.

Ingen tid å miste

Barnevernsreformen er bare noen måneder unna. Kommuner som ikke tar tak i ansvaret og oppgavene som ligger i den, vil over tid få langt større kostnader på barnevernområdet enn i dag.

Fokuset på forebygging og tidlig innsats er ingen kvikkfiks som snur ressursbruken fra dyre og spesialiserte tiltak til lokale lavtekseltilbud over natta. Å snu denne utviklingen vil ta tid, men det gjelder å komme i gang. 

Selvsagt vil det også i fremtiden være nødvendig å plassere barn og unge i fosterhjem og institusjon. Men er det mulig og redusere bruken av slike dyre tiltak? Ja, det er i hvert fall det overordnede målet med barnevernsreformen.

Veilederen Barnevern hjelper norske kommuner med kompetansebygging i sentrale juridiske temaer. Veilederen inneholder e-læringskurs og oppslagsverk der regelverket er samlet og forklart på en lettfattelig måte.