De siste årene har det vært store protester mot barnevernet i minoritetsmiljøene i Norge og i mange andre land. Hva skal til for å bedre tilliten til barnevernet blant minoritetene i Norge?
Minoritetsrådgiver i Stavanger barneverntjeneste, Hanan Koleib, har gjennomført undersøkelsen. Hun sier at et av de tydeligste funnene i brukerundersøkelsen er hvordan foreldrenes forståelse preger møtet med barneverntjenesten. Alle foreldre hadde en eller annen form for negativ oppfatning om barnevernet fra tidligere. Foreldrene hadde imidlertid ulike kilder for sin kunnskap, forklarer Koleib.
Hun har funnet ut at mange av minoritetsforeldrene peker på massemedier, sosiale medier og minoritetsmiljøer som kilder til den skepsis og redsel de har til kontakt med barnevernet. Mange har hørt om barnevernet fra andre innvandrere og har forestillinger som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten.
Frykten blir skapt av at historiene og myten får lov til å leve i minoritetsmiljøene.
Mange minoritetsforeldre har liten kunnskap om barnevernets samfunnsoppdrag og de normer og verdier som preger det offentlige Norges holdninger til barn og barns oppvekstvilkår, sier Koleib. Krav som stilles til foreldre i Norge har på sentrale områder liten relevans til foreldrerollen i foreldrenes hjemland. I tillegg hadde minoritetsforeldrene i undersøkelsen få positive erfaringer med offentlige myndigheter i sine hjemland.
Hvordan kan barnevernet møte minoritetsfamilier på en bedre måte?
Riktig og tilstrekkelig informasjon synes å være en viktig forutsetning for et bedre samarbeid med minoritetsfamilier, sier Hanan Koleib, og henviser til undersøkelsen. Foreldrene ber om mer og bedre informasjon om hva barneverntjenesten er, hva den står for, hvilke oppgaver barnevernet har og hva de kan hjelpe familien med. De sier de trenger mer kunnskap om hva som forventes av dem som foreldre i Norge. De trenger informasjon, kunnskap og konkret veiledning knyttet til foreldrerollen og hva som i Norge blir ansett som god barneoppdragelse, påpeker Koleib. En velkjent utfordring med å formidle både informasjon og veiledning er språket.
I Stavanger barneverntjeneste har de laget et verktøy for å møte denne akkurat utfordringen. Fagutvikler Knut Redalen har ledet arbeidet med å lage TransL8, som oversetter informasjon om barnevernet i Norge til mange andre språk. Redalen så et behov for et slik verktøy da han oppdaget at Stavanger barneverntjeneste ikke hadde anvendelig informasjon om tjenestens oppgaver og mandat på andre språk enn norsk.
På TransL8 finner du informasjon om barnevernet i mange små tekstbolker oversatt til de 27 mest etterspurte språkene fra tolketjenester i Norge. Det er en stor fordel at skriftlig informasjon er oversatt i små bolker, forklarer Redalen. Det gjør at informasjonen lett kunne brukes i møter med familier der det er behov for tolk, og for å kvalitetssikre den informasjonen som gis til familiene.
Tekstbolkene er delt inn i ni kategorier, fortsetter Redalen. En hel kategori er dedikert til utvalgte tema knyttet til juridiske sider ved barnevernet. Dette kan være spesielt viktig for familier med minoritetsbakgrunn. I mange land finnes det ikke et offentlig barnevern og noen minoritetsfamilier kommer fra land der menneskerettigheter ikke har hatt prioritet. Lovverket i saker som gjelder barn og familier med tilknytning til andre land kan ofte være kompliserte og utfordrende for barneverntjenesten å finne ut av. I Veilederen Barnevern finner du kompliserte regler – enkelt fortalt. Og i Veilederen finner du blant annet e-læringskurset Barn med tilknytning til andre land.
Veilederen Barnevern hjelper norske kommuner med kompetansebygging i sentrale juridiske temaer. Veilederen inneholder e-læringskurs og oppslagsverk der regelverket er samlet og forklart på en lettfattelig måte.
