Her får du tips til vanskelige samtaler med barn i barnehage og skole.
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Det følger av opplæringsloven kapittel 9A. Enhver mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt psykososialt miljø skal undersøkes snarest. En viktig del av denne undersøkelsen er å snakke med eleven. I barnehagen har også alle barna rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Barnehagens samfunnsmandat er – i samarbeid og forståelse med hjemmet – å ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme danning som grunnlag for allsidig utvikling. Dette følger av kapittel 1 i barnehageloven. Videre følger det av Rammeplan for barnehagen at barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes, ved at barnehagen skal bidra til trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. En viktig del av denne undersøkelsen er å snakke med barnet. Barns rett til å bli hørt følger av Barnekonvensjonen, og gjelder fullt ut i saker om barnehage- og skolemiljø.
Les også blogginnlegget om barns rett til medvirkning
Om å snakke med barn
Mange voksne synes det er vanskelig gjennomføre en god samtale med barn når en sak skal undersøkes. Høsten 2019 spilte vi inn en podcast med daværende mobbeombud i Østfold, Beate Mellemsether og daværende mobbeombud i Akershus, Janne Myrås. Begge har mye kunnkap og lang erfaring i å snakke med barn.
Slik forbereder du samtalen
Du må være mentalt forberedt til å møte det som kommer fram under samtalen. Noter gjerne ned noen åpne spørsmål i forkant. Samtalen bør gjennomføres av en person som barnet er trygg på og har tillit til. Dette er ikke nødvendigvis kontaktlærer, sosiallærer, barnehagelærer, spesialpedagog, styrer eller skoleleder. Samtalen kan for eksempel gjennomføres av assistent, fagarbeider eller kontoransatt under veiledning. Det er viktig å være klar over at barnet har rett til å uttale seg og bli hørt selv om foresatte ikke samtykker (se Udir sin tolkningsuttalelse). Barnet har rett, men ikke plikt til å uttale seg.
Noen praktiske tips:
- Finn et rom der dere kan sitte uforstyrret. Rommet bør helst være lyst og utluftet.
- Tenk over din og barnets plassering i rommet. Du bør være i samme høyde som barnet.
- Ha gjerne tegnesaker eller annet aktivitetsmateriell tilpasset barnets alder tilgjengelig.
- Sett frem litt drikke og kjeks eller sunt snacks.
Dere trenger ikke å ha øyekontakt under samtalen hvis dette oppleves ubehagelig for barnet. Barnet kan gjerne se ut av et vindu eller holde på med enkle aktiviteter mens dere snakker sammen. Det er viktig at du setter av nok tid, men ta hensyn til barnets utholdenhet. Ofte er ca 30 minutter tilstrekkelig for et barn i førskolealder og ca 45 minutter for et barn i skolealder. Du bør også sette av tid til å skrive et godt referat fra samtalen umiddelbart etterpå. Referatet skal dokumentere barnets stemme, og ikke den voksnes tolkning!
Slik forbereder du barnet til samtalen
Fortell barnet at spørsmålene som stilles kan oppleves vanskelig å besvare, men at det er helt ok å svare «vet ikke» eller «ønsker ikke å svare». Det er viktig å være tydelig på at vi er ærlige – snakker sant med hverandre i samtalen. Det er fint om du klarer å gjennomføre samtalen uten for mange notater, – det skaper en bedre tilstedeværelse mellom deg og eleven. Trenger du å notere, forklar gjerne i forkant av møtet hvorfor du kan komme til å ta notater.
Selve samtalen
Vær empatisk lyttende og emosjonelt støttende – dette skaper en god relasjon mellom deg og barnet. Opptre slik at barnet får en opplevelse av at du tror på det han eller hun forteller. Det er fint hvis du klarer å følge barnets tankerekke, og stille relevante oppfølgingsspørsmål selv om de ikke er relevante for temaet. Det er med på å skape tillit. Lytt anerkjennende til det barnet forteller deg. Møt barnets følelser, og vær i det sammen med barnet.
«Tårer er sannheten som kommer frem» (Kristin Schage, NCA)
Forsøk å ikke være bundet av de spørsmålene du har forberedt.
- Still åpne og direkte spørsmål som starter med hva, hvem, hvilke/hvilken, hvor, hvordan og når.
- Bruk gjerne fortell mer om …
- Unngå ordene hvorfor og men.
- Tål stillhet! – Ikke fyr løs med raske tilleggsspørsmål fordi du tror det blir enklere for barnet å svare.
- La barnet få tid til å reflektere før han/hun svarer.
Hvis barnet ikke vet eller er usikker på hva han eller hun skal svare – sjekk ut med en påstand. Det kan hende at barnet ikke helt forstår spørsmålet ditt, men forstår det bedre hvis du for eksempel spør om det er dette barnet mener: «Så du er redd for / liker ikke å ….., har jeg forstått deg riktig ?» Du kan gjerne generalisere ved å si for eksempel: «Jeg vet at noen barn synes dette er…/Noen barn har fortalt meg…» Det er viktig at du ikke påvirker samtalen med positive eller negative verbale og kroppslige uttrykk, men svar med et varmt ok, oj, wow, nei vel, ja vel eller lignende. Du må tåle å ta i mot det barnet forteller deg i samtalen, og våge å stille undrende og utdypende spørsmål. Ha tålmodighet – det er ikke sikkert du får alle svar i første samtale. Inviter gjerne barnet inn til en ny samtale i stedet for å «borre» for mye i samtalen hvis du opplever at barnet er svært ukomfortabel eller engstelig.
Konkrete tips for de aller minste eller de barna som strever med språklige ferdigheter
De aller minste barna kan ha vanskeligheter med å svare utdypende verbalt på spørsmål på grunn av manglende språkferdigheter, gjør det eventuelt enklere for dem ved å stille ja/nei
spørsmål. Hjelp de som strever med å svare, ved hjelp av for eksempel bildestøtte:
- Ansiktsuttrykk som blid, sur, sint, lei seg, redd, likeglad
Du kan bruke en scalering i samtalen om barnet vegrer seg for å svare, ved at barnet kan vise deg fra 1 til 5 fingre på spørsmålene du stiller. Forklar barnet at 5 fingre er det
meste – det som kjennes best ut for barnet. 1 finger er det minste – det som kjennes vanskeligst ut for barnet (Ross Greene). Eventuelt tommel opp, ned eller vannrett (Ross Greene).
Eksempel på spørsmål hvor barnet kan fremvise fingre :
«Hvor fint har du det i barnehagen?»
«Hvor redd er du for N.N?»
«Hvor mye er du alene i barnehagen?»
«Hvor ofte får du ikke bli med i lek med de andre?»
«Er du redd for noen voksene i barnehagen?»
Bildestøtte i forhold til det konkrete tema som er avdekket, for eksempel hvis det er avdekket at krenkelser foregår i lekestua – vis bilde av lekestuen i barnehagen for barnet som
en innfallsport for samtalen. Man kan ha laminerte bilder av alle barna på avdelingen, slik at barnet kan peke, sortere osv ut fra spørsmålene du stiller. Ta vare på og samle opp barnets tegninger som du kan ta frem i samtalen dersom du tenker at det kan være hensiktsmessig for saken som skal undersøkes. Du kan også skrive ut aktuelle bilder hentet fra ulike situasjoner i barnehagen slik at barnet kan legge de ut som handlingsmønster i rekke, og samtale om disse inklusive overgangssituasjonene. Samtalebildene i metodikken «Steg for Steg» (Committee for Children, Seattle, forsknings og teoribasert) kan være en bildestøtte til hjelp i samtaler med mindre eller språksvake barn.
Avslutning av samtalen
Mot slutten av samtalen forteller du barnet hva som skal skje videre. Det skaper forutsigbarhet for barnet, som trenger å føle seg trygg og ivaretatt. Oppsummer samtalen for barnet, og sjekk ut om du har forstått det riktig. Fortell at du vil holde barnet informert om hva som skjer. Det er ikke sikkert barnet er enig i alt som skal skje, men fortell at det er barnet sin utfordring, men de voksnes ansvar å løse det. Før barnet forlater samtalen bør du «løfte barnet» ved å gi ros! Forsøk å beskrive barnets egenskaper på en positiv måte. For eksempel:
- «Takk for at du har vært så ærlig, jeg forstår at dette har vært vanskelig for deg å svare på, og jeg er veldig takknemlig for at du fikk det til!»
- «Husker du vi snakket om… der lærte du meg noe nytt/gav meg en fin ide/tanke som jeg skal ta med meg videre inn i mitt arbeid».
- «Du er en flott jente/gutt med utrolig mange gode egenskaper og verdier som…….»
Det er ikke meningen at du skal fortelle barnet at han eller hun har «vært flink». Barnet skal ikke måles på sin prestasjon i samtalen, derfor må du bruke andre ord og beskrive barnets kvaliteter i stedet. Gi ros for tiltakene barnet selv har skissert. Du bør være tilgjengelig for barnet i etterkant av samtalen. Enten du eller en annen ansatt i barnehagen eller skolen må følge opp barnet kort tid etter samtaler som kan oppleves svært vanskelige for barnet. De neste dagene bør du ha en «åpen dør» og være tilgjengelig for barnet. Prioriter å ta deg tid til å snakke MED barnet hvis det uoppfordret tar kontakt med deg for å fortelle mer.
Få en enkel oversikt over reglene om barns rett til å bli hørt
Barns rett til å bli hørt og til å medvirke i egen sak kan fort bli fine ord uten noe reelt innhold.
Retten til å bli hørt, retten til få informasjon og retten til privatliv er imidlertid viktige menneskerettigheter for både voksne og barn, som vi må forholde oss til. Her får du en fin plakat med en enkel oversikt over reglene om barns rett til å bli hørt.
Alle foto: Visma/Shutterstock
