Barns lek inneholder ofte et element av risiko. En ball kan treffe et vindu eller en bil. Briller kan bli knust ved et uhell i gymtimen. Hvem skal betale? Eleven, foreldrene eller skolen?
Barns lek inneholder ofte et element av risiko. En ball kan treffe et vindu eller en bil. Briller kan bli knust ved et uhell i gymtimen. Når det er skjedd en skade oppstår ofte spørsmålet om erstatning. Hvem skal betale? Eleven, foreldrene eller skolen? Kanskje er det skadelidte selv som må bære kostnadene?
Den obligatoriske elevforsikringen dekker ikke skade på briller og andre eiendeler. Noen skoler har ordninger hvor elever får dekket skader på briller, men dette er ikke lovpålagt. Hovedregelen er derfor erstatning for skader på briller og andre eiendeler må vurderes etter de vanlige erstatningsrettslige reglene.
Det er ingen bestemmelser som sikrer skadelidte automatisk erstatning fra den som har forårsaket skaden. For å få rett til erstatning, må erstatningsvilkårene være oppfylt. Når vilkårene ikke er oppfylt må skadelidte selv, eller skadelidtes egen forsikring, bære kostnadene.
Vilkår for erstatning
Erstatning kan man bare kreve hvis alle vilkårene for erstatning er til stede. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å kunne identifisere den eleven som for eksempel har knust en rute på skolen, man må også kunne sannsynliggjøre at erstatningsvilkårene er oppfylt. Vilkårene for å kunne kreve erstatning er
- Ansvarsgrunnlag – Hovedregelen er at den man krever erstatning fra må ha forårsaket skaden ved uaktsomhet eller forsett
- Økonomisk tap – Skaden må medføre et økonomisk tap for skadelidte
- Årsakssammenheng – Det må være årsakssammenheng mellom uaktsomheten og skaden
Barns erstatningsansvar
Barns erstatningsansvar er regulert av skadeerstatningsloven § 1-1. Bestemmelsen sier at barn har plikt til å erstatte skader som de volder forsettlig eller uaktsomt, når det er rimelig av hensyn til barnets alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene for øvrig.
Barnets alder er av sentral betydning. Når det gjelder spørsmålet om et barn har handlet uaktsomt viser Høyesterett til at utgangspunktet for vurderingen er om noen under 18 år har handlet annerledes enn barn og ungdom i samme aldersgruppe vanligvis handler eller ville ha handlet i samme situasjon. Høyesterett understreker også at det bør være adgang til å ta et visst hensyn ikke bare til den aldersgruppe barnet tilhører, men også det modenhetstrinn barnet står på. Enkelt sagt kan man si at barnet må være kommet så langt i sin utvikling til å forstå at handlingen kan medføre skade.
Graden av skyld har også betydning. Det skal mer til for å kreve erstatning på grunn av en skade som skyldes uforsiktig lek, enn for en skade som skyldes at barnet med vilje har ødelagt andres eiendeler.
Foreldrenes erstatningsansvar
Foreldrenes erstatningsansvar for barnas handlinger er regulert i skadeerstatningsloven § 2-1. Foreldre kan holdes erstatningsansvarlig for skader barna har gjort på to ulike grunnlag.
For det første er de ansvarlig for skader som har sammenheng med at de selv ikke har hatt godt nok tilsyn med barnet eller gjort det som kan forventes for å hindre skaden. Et eksempel på dette kan være foreldre som ikke stopper barn som de ser er i ferd med å utføre en handling som innebærer stor risiko for skade. I slike tilfelle er utgangspunktet at foreldrene kan holdes erstatningsansvarlig for hele beløpet skaden utgjør. I skoletiden er det skolen som har tilsynsansvaret for elevene. Dette alternativet kan derfor ikke brukes som ansvarsgrunnlag for skader som er skjedd i skoletiden.
Foreldre kan også pålegges et objektivt ansvar, dvs. uten foreldrenes egen skyld, dersom barnet har voldt skade ved uaktsomhet eller forsett. Ansvar for foreldrene betinger med andre ord at barnet har utvist skyld. Foreldrenes erstatningsansvar er etter dette alternativet begrenset til
- Kr. 5.000,- for hver enkelt skadeforvoldelse
Skolens erstatningsansvar
Mange skader skyldes uaktsomhet hos arbeidstakere under utførelsen av arbeid. Arbeidsgiveransvaret er regulert i skadeerstatningsloven § 2-1. Det er et objektivt ansvarsgrunnlag for arbeidsgiver. Det vil si at arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig for handlinger som en arbeidstaker har gjort i arbeidet, uavhengig av om arbeidsgiver selv kan bebreides for at skaden har inntruffet. Arbeidsgiveransvaret omfatter også ansvar for skader som skyldes mangelfulle rutiner og «kumulative» feil, det vil si når summen av mange mindre feil fører til skade. Det er dette ansvarsgrunnlaget domstolene har brukt i de sakene hvor kommunen som skoleeier har blitt erstatningsansvarlig for skader etter mobbing.
Hovedregelen er altså at skolen er erstatningsansvarlig for skade på elevenes eiendeler dersom skade skyldes uaktsomhet fra de ansattes side eller for dårlige rutiner. Det vil blant annet si at skolen vil være ansvarlig dersom en ansatt uaktsomt setter seg på et par briller eller ikke gjør det som kan forventes for å stanse en mobbesituasjon hvor brillene blir ødelagt.
Skolen vil imidlertid ikke være ansvarlig for briller og andre eiendeler som blir ødelagt under vanlig lek, hvor ingen kan lastes. Veilederens rådgivere får ofte henvendelser fra skoler om erstatning. Spesielt gjelder det erstatning av briller, telefoner med mer.
Få en enkel oversikt over reglene om barns rett til å bli hørt
Barns rett til å bli hørt og til å medvirke i egen sak kan fort bli fine ord uten noe reelt innhold.
Retten til å bli hørt, retten til få infomasjon og retten til privatliv er imidlertid viktige menneskerettigheter for både voksne og barn, som vi må forholde oss til.
Få en fin plakat med en enkel oversikt over reglene om barns rett til å bli hørt.
Foto: Shutterstock
