Trygt og godt skolemiljø? Hva kan du forvente at skolen gjør for barnet ditt?

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. I opplæringsloven § 9a-3 blir det understreket at skolen skal ha nulltoleranse mot mobbing og krenkelser. Retten til et trygt og godt miljø går imidlertid lengre enn å gi vern mot krenkende ord og handlinger. Eleven har rett til et trygt og godt skolemiljø som har positiv innvirking på helse, trivsel og læring. Dette innebærer at alle elever har rett til å delta i fellesskapet på skolen og oppleve sosial tilhørighet. Retten til et trygt og godt skolemiljø gjelder også på SFO og leksehjelpen.

Skolens ansvar

Det er skolens ansvar å påse at alle elever får oppfylt sin rett til et godt og trygt skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Som et ledd i dette ansvaret er alle ansatte ved skolen forpliktet til å handle dersom de har mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har et godt og trygt skolemiljø.

Aktivitetsplikten består av flere delplikter

• Følge med på hvordan elevene har det på skolen
• Gripe inn overfor krenkelser dersom dette er mulig
• Varsle rektor om all mistanke om og kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller.
• Undersøke all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø
• Sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø

Ikke alle elever klarer å sette ord på hvordan de har det på skolen. Det kan være vanskelig for en elev å både innrømme for seg selv og fortelle til foreldre eller lærere om mobbing, plaging eller utestengelse fra det sosiale fellesskapet på skolen.

De ansatte ved skolen skal derfor følge aktivt med på hvordan elevene opptrer sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen. Målet er at skolens ansatte skal oppdage at eleven ikke har er et trygt og godt skolemiljø, selv om eleven selv eller foreldrene ikke forteller noe.

Bekymringen skal undersøkes

Skolen skal undersøke enhver mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt psykososialt miljø snarest. Undersøkelsesplikten gjelder uavhengig av hva man tror er årsaken til at eleven ikke har en trygg og god skolehverdag.

Det er en lav terskel for hvilke tilfeller som skal undersøkes. Alle tilfeller hvor eleven eller foreldrene selv sier fra, skal undersøkes. Undersøkelsesplikten gjelder også tilfeller hvor ansatte på bakgrunn av elevens oppførsel eller annen informasjon mistenker at en elev ikke har det godt på skolen, selv om eleven eller foreldrene ikke selv forteller om det.

Formålet med undersøkelsen er ikke nødvendigvis å bevise at en eleven blir utsatt for mobbing. Målet er å finne fakta om situasjonen, hva som ligger bak elevenes opplevelse og hvilke forhold i omgivelsene som påvirker elevens opplevelse av skolemiljøet. En viktig del av undersøkelsen er å la  elevene selv få fortelle sin versjon av saken. Barn og unge har rett til å bli hørt. Retten til å bli hørt gjelder både den eleven man mistenker ikke har et godt skolemiljø og elever man mistenker står bak mobbing eller utestenging.

Skolen skal sette inn egnede tiltak

Skolen har plikt til å sette inn egnede tiltak når en elev ikke har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Heller ikke plikten til å sette inn tiltak er avhengig av at eleven eller foreldrene har bedt om det.

Skolens plikt til å sette inn tiltak gjelder uavhengig av hva som er årsaken til at eleven ikke har det godt på skolen. Det betyr at skolen også er forpliktet til å sette inn tiltak der problemene har sammenheng med forhold utenfor skolen, slik som mobbing på fritiden og forhold i hjemmet. Selv om skolen har begrenset mulighet til å løse problemer utenfor skolen, skal skolen sørge for at eleven i det minste har det trygt og godt på skolen.

Skolen skal la elevene få si sin mening om hvilke tiltak som bør settes inn. Ofte vil det også være naturlig å drøfte valg av tiltak med foreldrene også. Det er imidlertid skolen, som etter sitt faglig skjønn og  en vurdering av barnets beste, til slutt avgjør hvilke tiltak som skal settes i verk. I noen tilfelle kan det innebære at skolen må velge andre tiltak enn de eleven og foreldre ønsker.

Tiltakene skal følges opp

Skolen og de ansatte må følge opp de tiltakene som er satt i verk, og fortløpende vurdere om de faktisk fører til at eleven får det bedre. Dersom det viser seg at tiltakene man har valgt ikke er tilstrekkelige til å gi eleven en trygg og god skolehverdag, må skolen sette i verk flere eller andre tiltak. Plikten til å sette inn tiltak løper så lenge eleven ikke har det trygt og godt på skolen, og det fortsatt finnes tiltak som er egnet til å gi eleven et trygt og godt skolemiljø.

Skolen må dokumentere at den oppfyller aktivitetsplikten sin. For å dokumentere arbeidet i enkeltsaker skal skolen utarbeide en aktivitetsplan.

I planen skal det stå

• Hvilket problem tiltakene skal løse
• Hvilke tiltak skolen har planlagt
• Når tiltakene skal gjennomføres
• Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene
• Når tiltakene skal evalueres

Rett til å få saken prøvd av fylkesmannen

Fylkesmannen skal fange opp de sakene som skolen ikke klarer å løse raskt og riktig.

Elever og foreldre, som mener at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan melde saken til fylkesmannen. Før saken meldes til fylkesmannen, må saken være tatt opp med rektor. Hovedregelen er at det må gå minst en uke fra saken er tatt opp med rektor til den meldes til fylkesmannen.

Det er ikke noen formkrav til meldingen. Det er opp til eleven eller foreldrene om de ønsker å melde saken skriftlig eller muntlig. Det er ikke satt noen nedre aldersgrense for når eleven selv kan melde saken til fylkesmannen.

Veilederen.no gir dere reglene om skolemiljø og elevenes rettigheter enkelt forklart.

Prøv Veilederen gratis i dag

 

Alle foto: Shutterstock