Opplæringslova har stor betydning for elever, foreldre, lærere, skoleledere og andre ansatte både i grunnskolen, videregående opplæring og i voksenopplæring. Du som skal bruke loven bør kjenne til noen av prinsippene den nye loven bygger på.
Formålet med opplæringslova er å legge til rette for at barn, ungdom og voksne får god opplæring i et godt miljø.
Mange av dagens regler blir videreført helt eller delvis i den nye opplæringslova – med en del språklige endringer. Men loven inneholder også flere nye bestemmelser og utvidede rettigheter som får stor betydning for både små og store elever.
Hele loven får en ny struktur som skal gjøre inndelingen mer logisk, enklere å finne fram i, og mer forståelig for de som skal bruke loven. For deg som skal bruke opplæringslova i forbindelse med jobben din i skolen, vil det være nyttig å kjenne til noen av de lovtekniske prinsippene den nye loven bygger på.
I Veilederen vil vi følge opp noen av de viktigste bestemmelsene med artikler, webinarer og podkaster fram til den nye opplæringslova trer i kraft 1. august 2024.
Det beste for eleven
Barnets beste har vært et overordnet hensyn i arbeidet med ny opplæringslov, og her legger Grunnloven og barnekonvensjonen overordnede føringer for avgjørelser som har direkte betydning for barn og unge. Den nye opplæringslova har fått en egen bestemmelse om «det beste for eleven» for å presisere at dette hensynet gjelder hele opplæringslova, og ikke bare utvalgte bestemmelser.
Se mer informasjon i Prop. L (2022-2023) kapittel 10.
Generell regel om elevens individuelle rett til medvirkning
I den nye opplæringslova lovfestes elevenes rett til individuell medvirkning i alt som gjelder dem selv etter opplæringslova. Retten til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 12, og er i dagens lov tatt inn i enkelte bestemmelser, blant annet i reglene om skolemiljø.
Departementet mener at det er viktig at retten til medvirkning også blir plassert i en generell og overordnet del i den nye opplæringslova, selv om dette medførere en dobbeltregulering.
Se mer informasjon i Prop. L (2022-2023) kapittel 21.
Informasjonsplikt
I dagens opplæringslov er det flere regler som inneholder skolens informasjonsplikt til elever og foreldre. I den nye opplæringslova samles reglene om plikten skolen har til å gi informasjon til elever og foreldre i en felles paragraf (§ 10-8).
Departementet forutsetter at skolene finner egnede måter å informere om blant annet opplæringen, om hver enkelt elev, skolemiljøet, skolereglene, retten til opplæring i og på samisk og de andre rettighetene og pliktene elevene har.
Departementet understreker at det ikke er tilstrekkelig å basere seg på at elevene videreformidler informasjon til foreldrene. Informasjon må gis direkte til foreldrene, og på en måte som er forståelig for mottakerne.
Se mer informasjon i Prop. L (2022-2023) kapittel 19.
Særreguleringer og dobbeltreguleringer
I den nye opplæringslova har departementet så langt som mulig prøvd å unngå særreguleringer – det vil si egne regler i opplæringslova som avviker fra regler som følger av generelle lover, som for eksempel ved at det gis andre regler for saksbehandling enn i forvaltningsloven. Et av avvikene som nå fjernes er unntaket fra regelen om offentlig utlysning av lokale forskrifter.
Det er gjort mange vurderinger av om enkelte regler fra andre lover bør gjentas i opplæringslova av pedagogiske hensyn sett opp mot ønsket om å unngå dobbeltreguleringer.
Dobbeltreguleringer er regler med samme innhold som i for eksempel forvaltningsloven, barnelova, skadeerstatningsloven, personopplysningloven, kommuneloven mv.
Dobbeltreguleringer kan være en god støtte til den som bruker loven. Færre dobbeltreguleringer minsker faren for unøyaktighet og kilder til feil.
I praksis betyr det at lovgiver forutsetter at de som skal bruke loven (lovanvender) har god kunnskap om for eksempel:
- saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven
- internkontrollbestemmelsen i kommuneloven kapittel 25
- reglene om personopplysninger i personopplysningsloven
- reglene om foreldreansvar og barns selvbestemmelse i barnelova
- barnekonvensjonen
Likestillings- og diskrimineringsloven er også et eksempel på en generell lov som gjelder for grunnopplæringen selv om bestemmelsene ikke er nevnt i opplæringslova. Det gjelder for eksempel hensynet til likestilling og forbud mot diskriminering ved organisering av klasser, tilpasninger i opplæringen, bruk av læremiddel og utforming av og adkomst til skolebygningen.
Noen dobbeltreguleringer vil vi fortsatt finne, fordi departementet har vurdert det som særlig viktig. Eksempler er reglene om barnets beste, retten til medvirkning og selvråderetten rundt utdanningsspørsmål som gjelder fra eleven fyller 15 år.
Se mer informasjon i Prop. L (2022-2023) kapittel 4.
Bruk av skjønn
Selv om mange av reglene i den nye opplæringslova er tydeligere, og har fått et klarere språk, så inneholder den fortsatt flere skjønnsmessige regler. Bruk av skjønnsmessige regler gir skolen og skoleeier nødvendig fleksibilitet og frihet ved valg av løsninger fordi problemstillinger og situasjoner kan være forskjellig fra skole til skole i ulike kommuner og fylkeskommuner.
- Skjønnsmessige regler krever mer juridisk kunnskap og lovforståelse av den som skal utøve skjønn i henhold til loven.
Departementet erkjenner at skjønnsmessige ord og uttrykk kan skape usikkerhet. Når lovteksten inneholder ord som urimelig, tilstrekkelig, tilfredsstillende, vanlig, særlig, nødvendig og forsvarlig, så må lovanvender gjøre konkrete vurderinger basert på relevante vurderingsmomenter og hensyn.
- I lovens forarbeider gis det derfor tydelige føringer hva lovgiver har ment at lovanvender skal legge vekt på.
For å sikre rettssikkerheten til elevene er derfor Statsforvalteren gitt hjemmel til å føre tilsyn med hvordan kommunen/fylkeskommunen oppfyller pliktene de er pålagt. Tilsynsmyndigheten kan i saker som omfatter lovbestemt skjønn overprøve de vurderingene som kommunen/fylkeskommunen har gjort.
I saker der det er overlatt til skolen og skoleeier å bruke forvaltningsskjønn, så kan domstol og tilsynsmyndighet bare kontrollere at avgjørelsene holder seg innenfor de rammene lovgiver har satt. For eksempel om saksbehandlingen har vært forsvarlig og i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Stikkord i denne sammenheng er: riktige opplysninger, kontradiksjon, at det ikke er lagt vekt på utenforliggende hensyn, eller at avgjørelsen er urimelig eller resulterer i usaklig forskjellsbehandling.
Se mer informasjon i Prop. L (2022-2023) kapittel 5.
Bli tryggere med Saksbehandlerskolen fra Veilederen
Vil du lære mer om bruk av skjønn, og reglene for saksbehandling i forvaltningsloven og opplæringslova? Dette er viktige temaer på Veilederens saksbehandlerskole.
