Fosterfamilier – Vanlige eller uvanlige familier?

Trygge rammer for fosterhjem

I et tidligere blogginnlegg satte vi fokus på arbeidet til fosterhjemsutvalget. Utvalget har hatt i oppdrag å utrede de faglige og økonomiske rammevilkårene til fosterhjemmene. Deres rapport: «Trygge rammer for fosterhjem» vil være et viktig grunnlag når Barne- og familiedepartementet skal utforme den framtidige fosterhjemsomsorgen i Norge.

Både en privat og en offentlig familie

Nesten 12 000 barn bor i fosterhjem i Norge i dag. Familiene disse barna bor i er både private og offentlige familier. Fosterforeldrene skal på den ene siden være foreldre og utføre alle de oppgver og funksjoner som tilhører foreldrerollen. På den andre siden utøver fosterforeldrene oppgavene på vegne av det offentlige. De står derfor ikke fritt til å løse oppgavene slik de selv måtte ønske, og de må tillate at omsorgen de gir til en hver tid blir kontrollert av representanter for det offentlige.

Familie- eller arbeidsperspektiv?

I tillegg til å være både en privat og en offentlig familie, er fosterfamilien delt mellom en familie- og omsorgsdimensjon og en arbeidsdimensjon. Det mest sentrale spørsmålet for den framtidige fosterhjemsomsorgen, er om den skal utvikle seg i retning av et grunnsyn som gjerne kalles familieperspektivet, eller det motsvarende grunnsynet, arbeidsperspektivet.

Familieperspektivet betyr at fosterforeldrene får rettigheter mer på linje med andre foreldre, og at de skal leve sine liv mer som andre familier. Det betyr at fosterforeldrene får tillit og myndighet til å ta flere avgjørelser på vegne av barnet. I dette perspektivet er det stort fokus på fosterbarnets tilhørighet i fosterfamilien, og mindre på styring av oppgavene og kontroll og tilsyn i fosterhjemmet.

Arbeidsperspektivet betyr at fosterforeldres arbeidsforhold, lønn, pensjonsrettigheter mv. blir mer like det som er vanlig i omsorgsyrker. Dette betyr blant annet en profesjonalisering av rollen og større vekt på fagkunnskap. Fosterhjemsoppdraget og hvordan det utføres, vil i større grad blir styrt og kontrollert i et slikt perspektiv.

Fleksible eller standardiserte ordninger?

Et annet spørsmål er om fosterhjemmene skal ha mest mulig like vilkår, eller om vilkårene for det enkelte fosterhjemmet i stor grad skal være et resultat av forhandlinger mellom partene. Dette er situasjonen i dag, noe både de kommunale barneverntjenestene og fosterhjemmene er lite fornøyde med.

At det er et stort rom for forhandlinger skaper alt for ofte konflikter mellom to parter som er bundet til å samarbeide over mange år.
Når avtaler i stor grad baserer seg på forhandlinger kan det også gi fosterhjemmene lite forutsigbarhet og svært ulike vilkår. Det er i dag stor variasjon i hva kommunene tilbyr av økonomiske vilkår og oppfølgings- og støttetiltak, både innad i en kommune og mellom kommuner. Standardiserte ordninger skaper større likhet. Samtidig vil det gjøre det vanskeligere å gi det enkelte fosterbarnet og fosterhjemmet det bor i, akkurat de rammene de trenger for å lykkes.

Kommunalt eller statlig ansvar?

For å få forutsigbare og mest mulig like rammer for fosterhjemmene, ønsker Fosterhjemsforeningen at staten tar et helhetlig ansvar for fosterhjemsomsorgen. Dette vil sikre fosterhjemmene forutsigbare og trygge rammer. Hjemmenes vilkår vil bli mer like landet over, og de risikerer ikke å bli utsatt for manglende oppfølging som følge av svikt i den lokale barneverntjenesten.

I hvilken retning peker fosterhjemsutvalget?

Fosterhjemsutvalgets grunnsyn peker i retning av at familieperspektivet skal være utgangspunktet for den framtidige fosterhjemsomsorgen. Utvalget legger vekt på at målet med fosterhjemsarbeidet er å gi barn som bor i fosterhjem trygghet, omsorg og tilhørighet. Utvalget anbefaler ikke en profesjonalisering av fosterhjemmene, og en utvikling i retning av at det å være fosterforeldre blir et betalt omsorgsyrke. Det er ikke tvil om at utvalget her skiller lag med Fosterhjemsforeningen.

Samtidig kommer utvalget ikke utenom forslag som fremmer arbeidsperspektivet. Utvalgets anbefalinger kan derfor ses på som et kompromiss mellom flere hensyn. Så hva svarer utvalget på spørsmålet om fosterfamilier er vanlige eller uvanlige familier? Kanskje dette sitatet i utvalgets rapport viser tvetydigheten i svaret: «Fosterfamilien er … først og fremst en familie som andre familier. Likevel må vi anerkjenne at en fosterfamilie skiller seg fra andre familier på særegne måter. En fremtidig fosterhjemsomsorg og de rammebetingelsene fosterhjemmene tilbys, må ta høyde for denne viktige oppgavens mangfoldige karakter.»

Veilederen følger utvikling av fosterhjemsomsorgen

I Veilederen Barnevern finner du flere e-læringskurs om oppfølging av fosterbarn og annet stoff om fosterbarn og fosterhjem.

Les mer om Visma Veilederen Barnevern og prøv uten kostnad. Kompliserte regler. Enkelt fortalt.