Helsedirektoratets veileder beskriver lovkrav og gir anbefalinger som skal bidra til gode tjenester til personer med utviklingshemming.
Flere rapporter og tilsyn viser at det er store utfordringer og mangler i tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og deres familier. Helsedirektoratet har på bakgrunn av dette utarbeidet en nasjonal veileder med lovkrav og anbefalinger.
Bli med på webinar 9. september 2021 der vi går gjennom innholdet i veilederen fra Helsedirektoratet ,og gir råd for hvordan virksomhetene kan etterleve forventningene.
Hovedtemaene i veilederen er:
- Samarbeid og kompetanse
- Personsentrerte og individuelt tilrettelagte tjenester
- Livsfaser og -overganger
- Habilitering og bistand i hverdagen
- Helseoppfølging
- Samarbeid med familie, pårørende og verge
- Dokumentasjon og taushetsplikt
Hva er viktig for deg?
Veilederen bygger på menneskerettighetene. Et grunnprinsipp i menneskerettighetene er at alle mennesker, uavhengig av individuelle egenskaper og ferdigheter, får mulighet til aktive liv i fellesskap med andre. Alle har en grunnleggende rett til å foreta selvstendige valg og bli møtt med respekt for sine valg og ønsker for eget liv.
For at tjenestene skal legge til rette for selvbestemmelsesrett og brukermedvirkning må spørsmålet “Hva er viktig for deg?” være sentralt i all kontakt med tjenestemottaker. Virksomhetsleder må sørge for tilstrekkelig kompetanse hos tjenesteyterne, både innen kommunikasjon, relasjonskompetanse og aktuelle lovkrav.
Tverrfaglig samarbeid
Personer med utviklingshemming har ofte behov for langvarige koordinerte tjenester. De vil ha rett til individuell plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Det er som regel mange involverte i samarbeidet rundt personen, for eksempel fastlege, kommunens helse- og omsorgstjeneste, tannhelsetjenesten, skole, barnehage, PPT, frivillighetssentralen, NAV og spesialisthelsetjenesten – habiliteringstjenesten og BUP. For at tjenestemottaker skal få et sømløst tilbud og gode overganger må alle aktørene samarbeide. Bruk av koordinator og individuell plan er gode virkemidler for å sikre koordinert og strukturert oppfølging.
Kompetanse
Kommunen må sørge for nok personell med rett kompetanse i helse- og omsorgstjenesten til personer med utviklingshemming. De har ofte behov for bistand fra ulike faggrupper, for eksempel ergoterapeuter, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, leger, tannleger, sosionomer, logopeder, audio- og synspedagoger, sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere.
Leder/faglig ansvarlig for virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming bør ha både vernepleierutdanning eller annen relevant høyskoleutdanning og lederkompetanse.
Kommunen må legge til rette for kompetanseutvikling og arbeide systematisk for en heltidskultur. Stabilitet og kontinuitet i relasjonen er av stor betydning og vil påvirke kvaliteten på tjenesten.
Veilederen fra Helsedirektoratet påpeker at tjenesteytere innen virksomheter til personer med utviklingshemming må ha grunnleggende kompetanse i:
- Kravene i lovverket, etikk og menneskerettighetene
- Nasjonale og lokale retningslinjer
- Kunnskap om å leve med utviklingshemming
- Selvbestemmelse – samtykke – brukermedvirkning
- Kommunikasjon, herunder alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
- Habilitering og målrettet miljøarbeid, inkludert metoder for motivasjon, læring og endring
- Oppfølging av fysisk, psykisk og seksuell helse hos personer med utviklingshemming
- Psykiske lidelser i kombinasjon med utviklingshemming
- Utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
- Helse- og omsorgstjenestelovens kap. 9 om tvang og makt
Virksomhetsleder har ansvar for at dette er ivaretatt. Systematisk opplæring og kultur for å drøfte etiske dilemmaer bidrar til kompetente ansatte som gir gode tjenester.
5 tips til opplæring av ansatte
Kompetanse på lovverk – hvilket ansvar har du som leder?
Trenger dere hjelp til opplæring?
Veilederen.no har e-kurs innenfor relevante temaer, for eksempel bruk av tvang og makt, brukermedvirkning, selvbestemmelsesretten, journalføring, taushetsplikt, varslings- og lokaliseringsteknologi, rett til tro- og livssynsutøvelse med mer.
