Sommerferien nærmer seg for de fleste av oss. For mange betyr det et ønske om å reise, og mottakere av brukerstyrt personlig assistanse er ikke noe unntak. Kan man gjennomføre en reise med bistand fra BPA-assistenter? Dette og andre spørsmål rundt BPA og ferie skal vi se litt nærmere på her.
Hva er egentlig BPA?
BPA er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på for personer med langvarig og stort behov for assistanse, og det kan organiseres på ulike måter.
En forutsetning for rett til BPA er at brukeren har rett til nødvendige helse- og omsorgstjeneste fra kommunen, samt fyller nærmere vilkår. Ordningen skal likevel ikke være en særordning for bestemte brukergrupper/diagnosegrupper.
BPA handler om å kunne lede sine egne assistenter ut ifra personlige behov. Brukeren setter agenda, noe som medfører frihet og selvstendighet til tross for at vedkommende er avhengig av andres hjelp til daglige gjøremål. BPA er dermed en tjeneste som skal gjøre det mulig for tjenestemottaker å leve selvstendig. Og, for å oppfylle målsettingen om et aktivt liv i samvær med andre, må også tiltak utenfor hjemmet inkluderes.
BPA og oppholdsprinsippet
Utgangspunktet er at kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret er uavhengig av om de bor der eller er der i kortere tid i forbindelse med arbeid, studier, feriereiser eller lignende. Dette kalles oppholdsprinsippet.
Oppholdsprinsippet tilsier dermed at det ikke er mulig å ta med seg tjenestene til en annen kommune.
Når det kommer til BPA er det likevel en større fleksibilitet. Det ligger i BPA-ordningens formål at adgangen og muligheten til å ta med seg tjenesten ut av kommunen, vil være noe større for disse brukerne enn for brukere som mottar andre tjenester.
Ved lengre opphold utenfor sin kommune, må brukeren likevel på ordinær måte søke den nye oppholdskommunen om helse- og omsorgstjenester organisert som BPA.
BPA og reise til utlandet
Det å ta med seg BPA til utlandet reiser særskilte spørsmål.
Utenlandsreiser må avklares med kommunen og assistenten(e), og planleggingen, herunder arbeidsplanen, bør begynne tidlig.
En må, både ved utenlands- og innenlands reiser, tenke nøye gjennom
- hva man trenger assistanse til
- hvor mye assistanse en trenger
- hvor mange assistenter man må ha med seg
- hvordan forsvarligheten og kontroll av ordningen gjøres
- hva man gjør dersom assistenten blir syk, eller dersom det skulle oppstå uoverensstemmelse mellom bruker og assistent
Det er viktig at arbeidsgiver har tilstrekkelige forsikringsordninger for assistentene, og for øvrig oppfyller sitt arbeidsgiveransvar for assistentene under opphold i utlandet.
Lengre utenlandsopphold reiser også særskilte spørsmål knyttet til i hvilken grad den enkelte BPA-ordning rent faktisk gir mulighet for reiser, og dette må skje innenfor rammene av vedtaket.
Det kan ofte være slik at man trenger mer assistanse når man er på reise, enn når man er hjemme. Dette kan for eksempel være på grunn av at arbeidsforholdene til assistentene er annerledes når man bor borte, enn om man er hjemme og alt er kjent. Kanskje klimaet er annerledes, omgivelsene, mat og bakterieflora er annerledes, man har kanskje ikke de vante tekniske hjelpemidlene etc. Dette vil også være faktorer som kan påvirke assistansen som ytes.
Timekonto og fleksibilitet
Det kan ofte være nødvendig å spare opp timer for å kunne få til en reise, og dette er i utgangspunktet helt greit.
Kommunen har tildelt bruker en timeramme som han/hun kan disponere relativt fritt med hensyn til når og hvor tjenesten skal ytes. At tjenestene er brukerstyrt innebærer at arbeidslederen i større grad kan legge opp tjenestene ut fra den enkelte tjenestemottakerens behov. En viktig side av dette er at BPA gir mulighet for fleksibilitet, blant annet med hensyn til fordeling av timeressursene. I en BPA- ordning kan det være mulig å spare timer, dersom brukerens behov tilsier det og det kan skje innenfor vedtakets rammer.
Hvorvidt vedtaket gir mulighet for fleksibel bruk av de innvilgede timene må vurderes i det enkelte tilfellet, både ut fra antall innvilgede timer og hvilke behov som skal dekkes av disse timene. Hvis for eksempel det kun er innvilget tjenester til personlig bistand i hjemmet vil det som regel være lite rom for å «spare» timer, da dette er grunnleggende behov. Hvis det i vedtaket derimot også er innvilget timer for å dekke bistandsbehov utenfor hjemmet, for eksempel til fritidsaktiviteter / sosiale aktiviteter, tilsier dette at det bør være opp til brukeren å bestemme når disse aktivitetene skal skje. Dette kan gi et visst rom for å spare timer, for eksempel til reiser. Det er imidlertid en forutsetning at dette skjer innenfor vedtakets rammer.
Bruker har i utgangspunktet ikke krav på å få dekket utgifter til tjenesteyting som går ut over det som han/hun har rett til etter pasient- og brukerrettighetsloven. En kan derfor ikke kreve å få dekket merutgifter til f.eks. ferieavvikling, selv om det er spart opp timer til dette.
Arbeidsplan for reise og opphold
Assistentene som skal være med på reisen, bør gjøre dette på frivillig grunnlag og de bør ha en viss innflytelse på hvordan arbeidsvilkårene utformes.
I kommunal sektor gjelder en egen særavtale (SGS 1010) for reiser der arbeidstaker har ansvar for bruker, herunder feriereiser. Særavtalen regulerer arbeidstid, reisetid og økonomisk kompensasjon for slike reiser.
- Arbeidsgiver skal i samarbeid med de tillitsvalgte utarbeide en arbeidsplan for assistenten minimum 14 dager før reisen.
Særavtaler åpner for at det kan gjøres lokale tilpasninger.
Veilederen: Les mer om SGS 1010-Følge av bruker
Det er, som en ser, en del faktorer som må være på plass før en kan ta med assistenter på ferie. Dette kan også være kostbart for kommunen. Samtidig så er det hvert år mange med BPA som drar på ferietur både innenfor og utenfor Norges grenser, så det er mulig å få det til.
