Plikten til å melde avvik

Media har den siste tiden satt søkelys på flere forhold innenfor helse-og omsorgstjenesten, blant annet helsepersonells plikt til å melde avvik. Dette er ofte et litt betent tema, fordi det innebærer en varsling av noe som ikke er bra på arbeidsplassen.

Hva er et avvik?

Et avvik er brudd på lov eller forskrift, eller på kommunens interne rutiner. Avvik skal registreres og følges opp, og i enkelte tilfeller også rapporteres til tilsynsmyndighetene.

Innen helse-og omsorgstjenesten er ofte de mest alvorlige avvik hendelser som har, eller kan føre til, skade på pasienter. Brudd på datasikkerhet som gjør at pasientopplysninger kan, eller har kommet, på avveie regnes også med.

Et annet eksempel på avvik er klager fra pasienter eller ansatte. Det kan være klager på en behandling eller på arbeidsforhold. Avvik kan også være mindre alvorlige hendelser, som for eksempel ulåste dører.

Det finnes ingen regel for hvor stort eller alvorlig et avvik må være for at det bør/skal registreres. Det er egen dømmekraft og vurdering som avgjør hvor den nedre grensen går, men det er bedre å registrere et avvik for mye enn for lite.

Hvorfor melde avvik?

Først og fremst er det lovpålagt. Mer om det under.

Men-nesten-vel så viktig er det en essensiell læring i at avvik meldes, dokumenteres (skriftlig!) og tas tak i. Det er vanskelig å forutse avvik og uønskede hendelser. Men ved å dokumentere det som har skjedd kan både de(n) som gjorde feil, annet helsepersonell og virksomheter lære av hendelsen(e) og gjøre tiltak for å hindre at det skjer igjen. Registrering og oppfølging av avvik er derfor en viktig del av det systematiske og kontinuerlige arbeidet for å bedre kvaliteten på virksomheten og pasienttilbudet.

Og i bunn for dette ligger også viktigheten av åpenhet om at feil kan skje, at vi må lære av dem og ha en god meldekultur. Det skal være trygt å si fra om avvik, feil, nesten-hendelser og kritikkverdige forhold.

Så tilbake til jussen: Plikten til å følge opp avvik er hjemlet i lover og forskrifter innenfor helseretten.

Helsepersonelloven § 17 sier at helsepersonell på eget initiativ skal gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.  Merk her at vilkåret er at det kan medføre fare.

Selv om helsepersonell ikke kan pålegges å varsle internt før det varsles til tilsynsmyndighetene, vil intern varsling ofte være et hensiktsmessig første tiltak. Dette fordi virksomheten i utgangspunktet er nærmest til å oppklare og eventuelt utbedre forholdene som potensielt truer pasientsikkerheten.

Videre fremgår det fra forarbeidene til helsepersonelloven § 32 at bestemmelsen inneholder to plikter for helsepersonell som yter helsehjelp. For det første skal den som yter helsehjelp være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For det andre gir bestemmelsen en varslingsplikt.

Varslingsplikten gjør ikke noe unntak fra taushetsplikten. Varslingsplikten gjelder under forutsetning av at pasienten samtykker, eller at det kan varsles uten at taushetsbelagt informasjon deles med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Oppfølging av avvik

Avvik må altså først meldes til virksomhetens ledelse, gjennom kommunens avvikssystem.

Når en melder avvik i kommunens system så må leder skriftlig påtegne sitt syn på avviket- lukke avviket- noe som skal sikre at avviket blir behandlet. Melder en kun muntlig, så kan det fort glemmes.

I Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse-og omsorgstjenesten § 8 fremgår det at plikten til å evaluere virksomhetens aktiviteter blant annet innebærer å gjennomgå avvik, herunder uønskede hendelser, slik at lignende forhold kan forebygges.

Øverste leder har ansvaret for at virksomheten jevnlig gjennomgår avvik og uønskede hendelser. Informasjonen skal brukes til å avdekke årsakene til hendelser, fremme læring og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. For å lykkes med dette gjentas det:

• Det må være en kultur for åpenhet og læring av feil.

Videre så er det viktig at læringspunktene tas inn i relevante rutiner og prosedyrer, når avvik og uønskede hendelser er analysert.

Erfaringer viser at pasienter, brukere og pårørende ofte har relevant og viktig informasjon om uønskede hendelser og om hvordan virksomheten har håndtert hendelsen. I tillegg til informasjon fra personell som var involvert i behandlingen eller tjenesten, gir dette samlet sett et bedre bilde av hendelsen. Dette kan igjen bidra til bedre avklaring av årsaksforhold og læring.

En liten oppfordring

Selv om det kan føles ukomfortabelt å “varsle”, så er det viktig å huske på at:

• Ved å melde avvik så kan dere som ansatte synliggjøre og dokumenterer problemene med dårlig kvalitet, dårlig økonomi, rutinesvikt, lav bemanning og så videre på arbeidsplassen.
• Den som melder avvik viser ansvarlighet og kunnskap, samt evne til å evaluere seg selv og ansvarliggjøre ledelsen.
• Og sist, men kanskje ikke minst: dersom man ikke melder avvik vil politikerne kunne tro at alt er i skjønneste orden. Og, det blir i neste omgang vanskeligere å argumentere for større ressurser til pleie- og omsorgstjenesten. Melder dere avvik, og dette håndteres slik som det skal, blir kanskje politikerne mer bevisst på de lovpålagte oppgavene og de kvalitetsnormer som gjelder i helsetjenesten.

Helt til slutt

Håper dette har gitt dere som jobber i helse- og omsorgssektoren en litt større forståelse av hva som ligger i “varslingsplikten”. Leders ansvar for oppfølging og gode rutiner er viktige stikkord på veien. Men kanskje like viktig er det at den enkelte “lytter” til sin egen dømmekraft og husker på at det er bedre å melde et avvik for mye enn et for lite. Og, ved å melde fra vil også ledere hjelpes til å drive virksomheten best mulig.