Barnet er hovedpersonen i enhver barnevernssak. Men hvordan skal barnevernet legge til rette for at barnet kan medvirke og få innflytelse i sin egen sak? Den nye forskriften om barns medvirkning har som mål å hjelpe barnevernet med å få dette til.
Medvirkning er en grunnleggende menneskerett
FNs barnekonvensjon, Grunnloven og all særlovgivning fastslår at alle barn som er i stand til å danne seg egne meninger har rett til å bli hørt i alle spørsmål som angår dem selv. Det betyr at barn skal kunne medvirke på alle arenaer de deltar på.
Medvirkningen må være reell
Alle som arbeider med barn er godt kjent med retten barn har til å medvirke. Likevel er det utfordrende å legge til rette på en slik måte at barnet opplever medvirkningen som reell. Særlig vanskelig kan det være i barnevernssaker. Sakene er ofte preget av et høyt konfliktnivå der mye står på spill. Barnets lojalitet til foreldrene, men også usikkerhet overfor barnevernet, kan gjøre det vanskelig for barnet å snakke fritt.
Forskriften om barns medvirkning har som mål å gi barnevernet bedre verktøy i møte med barnet. Blant annet legger lovgiver vekt på at barnevernet må ha større fokus på å gi barnet nødvendig støtte slik at retten til medvirkning blir oppfylt. Her er noen sentrale elementer i dette arbeidet.
Retten til informasjon og til å forstå hva som skjer
Det er ikke mulig for verken voksne eller barn å mene noe om en sak uten å ha nok og forståelig informasjon. Barnevernet skal derfor gi barnet tilstrekkelig informasjon om saken som er tilpasset det enkelte barnet og den konkrete situasjonen barnet er i.
Blant annet må barnet få vite hvilke bekymringer barnevernet har for barnets situasjon. Barnet må få fortløpende informasjon om utviklingen i saken, om avgjørelser som blir tatt og vedtak som blir fattet. Ny informasjon kan bety at barnet ombestemmer seg. Medvirkning er en prosess som ikke avsluttes før barnevernssaken er avsluttet.
Retten til å uttrykke seg fritt
Barnevernet må tilrettelegge for at barnet kan uttrykke seg uten påvirkning fra andre. Det er ikke alltid mulig. Samtalene må uansett gjennomføres på en ivaretakende og barnevennlig måte. Den som snakker med barnet må ta utgangspunkt i barnets perspektiv. Og de barna som ikke ønsker å si sin mening, skal respekteres like mye som de som sier hva de mener.
Ikke alle barn kan uttrykke seg like godt gjennom språket. Barnevernet må derfor legge til rette for at barn får mulighet til å uttrykke seg på andre måter. Også barn og unge som har god evne til å snakke for seg, uttrykker seg ved handlinger, reaksjoner og andre uttrykksmåter.
Betydningen av tillit
Det er lettere å snakke åpent og si meningen sin til en man har tillit til og stoler på. Derfor er relasjonen barnet får til kontaktpersonen de har i barnevernet svært viktig. For å oppnå tillit må kontaktpersonen engasjere seg i barnet, være nysgjerrig og interessert. Barnet må tas på alvor og kontaktpersonen må forsøke å se situasjonen fra barnets ståsted. Å oppnå tillit hos et barn krever at kontaktpersonen er sammen med barnet. Og ikke minst; det krever tålmodighet.
Tillitsperson
Forskriften om medvirkning har også regler om retten barn har til å ha med seg en voksen barnet har særskilt tillit til i kontakten med barnevernet. Tillitspersonen skal hjelpe barnet med å få fram sine synspunkter.
Utover egne foreldre er det få begrensninger på hvem barnet kan velge. Retten til å ha med seg en tillitsperson gjelder i all kontakt med barnevernet fra saken starter til den avsluttes.
Medvirkning i saker for barneverns- og helsenemnda
Barneverns- og helsenemnda tar avgjørelser i tvangssakene i barnevernet. Barn som har fylt 15 år har alltid fulle partsrettigheter i saker for nemnda, og kan derfor velge å være til stede under hele eller deler av forhandlingsmøtet. I særlige tilfeller kan også yngre barn gis partsrettigheter.
Barn under 15 år kan gi uttrykk for meningen sin i en egen samtale med nemnda, via sakkyndig psykolog eller en egen talsperson. Barneverns- og helsenemnda skal i vedtakene de fatter gjøre rede for barnets mening, og hvilken vekt meningen er tillagt.
Ja, kan barn virkelig bli aktive deltakere i sin egen barnevernssak?
Ja. Når barn får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, forstår hva som skjer og i trygge rammer kan snakke med en voksen barnet har tillit, ligger det til rette for at barn kan være deltaker i sin egen sak.
I barnevernet tas det avgjørelser som er viktige, og i mange tilfeller helt avgjørende for barnets framtid. Men medvirkning handler ikke bare om å kunne uttrykke meningen sin i de store spørsmålene. Underveis i en barnevernssak tas det mange mindre avgjørelser som berører barnet. Ikke minst overfor de barna som har hele eller deler av sin oppvekst i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Barns rett til å medvirke gjelder derfor både i “stort og i smått”.
Se webinar og hør podkast om hva Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) mener om medvirkning.
