Brannforebygging i helse- og omsorgstjenesten
Eldre er i risikogruppen for brann. Hvilket ansvar har kommunen for å forebygge brann hos eldre som mottar helse- og omsorgstjenester?
Hvilket ansvar har kommunens helse- og omsorgstjenester for brannsikkerhet?
Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 . Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester omfatter også forebygging av skade som følge av brann. Den enkleste måten å forebygge slik skade på å er forebygge selve brannen, sier administrerende direktør i Norsk brannvernforening Rolf Søtorp.
Det innebærer en plikt for helse og omsorgstjenesten til å gjøre konkrete vurderinger av brannrisiko. Et aktuelt spørsmål i brannsikkerhetssammenheng vil være om det er forsvarlig å tilby pasienten tjenester i hjemmet som alternativ til tilbud om institusjonsplass. Pasientens evne til å ta vare på seg selv og evne til å sørge for egen brannsikkerhet er en av flere vurderingstema.
Hvordan forebygge brann i hjemmetjenesten?
I hjemmetjenesten er brannforebygging også en del av forsvarlighetsvurdering og det er viktig å avdekke risikoområder og iverksette tiltak hos hver enkelt bruker. Det kan man gjøre ved å ha sjekkliste med seg på førstegangsbesøket. Dette kan sørge for en systematisk gjennomgang av risikoområder.
Typiske risikoområder i et hjem er:
- Gammelt elektrisk anlegg
- Ikke fastmonterte varmeovner
- Komfyr
- Kaffetrakter / vannkoker
- Levende lys
- Stengte rømningsveier (mye møbler)
Hjemmetjenesten må fortløpende vurdere risikoen hos sine brukere, da funksjonsnivået til brukeren kan endre seg over tid. Ansatte i hjemmetjenesten må vite hvilke risikoer de skal se etter og hvordan de skal melde fra ved avvik. De må også vite hvilke tiltak som skal iverksettes.
Opplæring er helt avgjørende for at ansatte skal kunne vurdere brannrisikoen og iverksette riktige tiltak.
Trenger dere hjelp til opplæringen? Veilederen har brannkurs i sin omfattende e-læringsbank.
Fokus på brannsikkerhet i hjemmetjenesten blir viktigere og viktigere. Den eldre delen av befolkningen forventes å øke kraftig i årene fremover. De eldre bor i større grad enn før lenger i egne hjem eller i omsorgsboliger.
Hvordan forebygge brann i sykehjem?
Leder og ansatte må ha nok opplæring. Ledere må lage gode rutiner på hvordan man kan identifisere brannrisiko, hva man gjør når man oppdager en risiko og hva de ansatte skal gjøre når alarmen går. Alle ansatte må være godt kjent med disse rutinene.
Typiske oppgaver ansatte må kunne på sin vakt når alarmen går:
- Vite hvem som har hovedansvar for å lese av branntavlen og raskt identifisere hvor brannalarm er utløst
- Vite hvem som går til stedet hvor alarmen er utløst
- Vite hvem som skal møte brannvesenet
- Vite hvem som er gangvakt og passer på at beboer ikke går mot en eventuell brann
For å være trygg på at alle ansatte kan dette, må det sørges for tilstrekkelig opplæring og ofte nok øvelser.
Hvem i kommunen har ansvar for brannforebygging?
Kommunestyret har det overordnede ansvaret for kartleggingen, planleggingen og gjennomføringen av tiltak. Selv om oppgavene er delegert til brann- og redningstjenesten, skal kommunestyret kontrollerer at oppgavene blir gjort.
I forskrift om brannforebygging beskrives kommunens forebyggende plikter. En risikokartlegging skal ligge til grunn for hvilke tiltak som skal gjennomføres og arbeidet skal inngå i et system. Med system menes at det foreligger en struktur som består av mål, planer, tiltak og rutiner.
Det er viktig at all risiko blir registrert og vurdert. Typiske risikområder i kommunen vil blant annet være eldre hjemmeboende og sykehjem. Samarbeid er en viktig faktor, og for eksempel bør helsektoren, brannvesen og politiet samarbeide for å kartlegge risikogrupper.
Det er opp til brann- og redningstjenesten, sammen med informasjon fra helsetjenesten og politiet, å fastsette satsingsområdene. Vurderingene og valgene må dokumenteres. Kommunen og helsetjenesten har også et selvstendig ansvar for å gjøre risikovurderinger knyttet til de som mottar hjemmetjenester og de som bosettes av kommunen.