Hvordan skal kommunen sørge for faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester?
Det er et grunnleggende krav at kommunens helse- og omsorgstjenester er faglig forsvarlige. Forsvarlighetskravet gjelder både for virksomheten og for det enkelte helsepersonell. Kommuneledelsen skal tilrettelegge virksomheten slik at helsepersonellet, som yter helsehjelpen, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Dette forutsetter at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
I denne artikkelen skal vi ikke se på helsepersonellets plikter, men på hva som kreves av kommunens ledelse. Noen av punktene under glir litt over i hverandre.
Forsvarlig organisering
For å vurdere innholdet i forsvarlighetskravet må en ta utgangspunkt i hva som kan forventes av virksomheten (og helsepersonell) i det enkelte tilfellet. Lovverket må utdypes ved gjeldende anerkjent fagkunnskap og samfunnsmessige normer.
Kravet om forsvarlighet innebærer blant annet et krav om forsvarlig organisering og styring av tjenesten. I dette ligger blant annet at det gjennomføres organisatoriske og ledelsesmessige tiltak. Dette er for eksempel at kommunen sikrer tilstrekkelige personalressurser med nødvendige kvalifikasjoner, tilstrekkelig adekvat utstyr og tydelig fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Videre må kommunen ha nødvendige instrukser, samt rutiner og prosedyrer for de ulike oppgavene.
Forsvarlig ledelse og systematisk styring
Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter. Dette gjelder organisering, planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av virksomhetens aktiviteter. Kravet om systematisk styring gjelder på alle ledelsesnivå i organisasjonen, både i ledelsen i kommunen og i underliggende enheter. Virksomhetens plikt til å arbeide systematisk med kvalitets- og pasientsikkerhet understøttes i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Forskriften:
- tydeliggjør lederes ansvar
- tydeliggjør medarbeideres involvering
- poengterer krav til brukermedvirkning
- forsterker kravet til forbedring
- fremmer krav til kvalitet, system og kultur
- krever systematikk for å sikre at medarbeidere har nødvendige fagkunnskaper, inkludert kunnskap om og forståelse av det lovverket man er satt til å forvalte
Internkontroll og krav til risikostyring
Internkontrollen er et virkemiddel for at ledelsen skal kunne sørge for at krav til forsvarlighet og kvalitet blir ivaretatt, i hele virksomheten. Denne plikten gjelder både for virksomheten til kommunen som sådan og til de enkelte enheter i kommunens helse- og omsorgstjeneste.
Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter, risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig. Styringen av virksomheten er en kontinuerlig prosess som innebærer å kartlegge risiko- og forbedringsområder, identifisere årsaker og utvikle og iverksette effektive tiltak.
Ledelsen må videre forsikre seg om at tiltakene er kjent, forstått og at de blir etterlevd i praksis. Virksomheten skal på denne måten evaluere sin virksomhet, slik at man lærer av gode og dårlige erfaringer.
Systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivåer i tjenesten. Arbeidet skal forankres og etterspørres av toppledelsen, men spesielt ledere som arbeider nær pasienten har en nøkkelrolle. Det er sentralt for et godt styringssystem at det ikke skal være tvil om hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt i helsetjenesten.
Gode rutiner ved rekruttering og ansettelser, at det gis nødvendig opplæring og oppfølging og at virksomheten sikrer at eventuelle vikarer har tilstrekkelig kompetanse, er blant de tiltak som kan redusere risiko.
Samhandling og arbeidsmiljø
Arbeidet med å overvåke og følge opp pasientsikkerheten forutsetter åpenhet, samhandling og tillit. En god pasientsikkerhetskultur forutsetter et godt samspill mellom ansatte og ledere på alle nivåer, og en felles bevissthet om hva som må på plass for å forhindre unødvendig skade.
I mange virksomheter er det også viktig å ha et særlig fokus på risikomomenter som kan oppstå i samarbeid mellom ulike enheter og aktører og der pasienter i et forløp må overflyttes mellom ulike enheter/virksomheter. Det må derfor være etablert gode rutiner for å etterspørre og dele informasjon i hele virksomheten.
Arbeidsmiljøet kan bli negativt påvirket av at medarbeidere oppfatter at de er utsatt for særlig kritisk oppmerksomhet fra andre medarbeidere, ledelse og/eller befolkningen. Det kan medføre at det ordinære kvalitetsarbeidet med åpenhet om risiko, avvikshåndtering og å lære av feil, blir mindre effektivt. Ledelsen bør være særlig oppmerksom på muligheten av skader på arbeidsmiljøet og pasientsikkerheten i sammenhenger der det er negativ oppmerksomhet mot arbeidsplassen.
Avslutning
Dersom de ulike ledd av kommunens ledelse tar hensyn til disse tingene, vil en kunne være mye mer trygg på at de helse-og omsorgstjenester som tilbys i kommunen er både gode og forsvarlige. Og så er det jo også selvsagt viktig at det enkelte helsepersonell gjør sitt til å bidra.
Vil du vite mer om helsepersonells krav til forsvarlighet?
De krav som stilles til faglig forsvarlighet hos det enkelte helsepersonell følger av helsepersonelloven § 4. I Veilederen går vi i dybden på dette temaet, både i oppslagsverket og gjennom ulike e-læringskurs.
