Hvordan oppstår og virker feillæring i et arbeidsmiljø?

Tar du etter dine kollegers manglende kunnskaper?

I kommunal sektor reguleres praksisen i hverdagen av nasjonale føringer, samt av lov og avtaleverk. Jobber du som leder i kommunal sektor, vet du at nasjonale føringer, lov og avtaleverk er i kontinuerlig endring. Det betyr at kunnskap på dette området er ferskvare og må holdes oppdatert for å endre praksis. Hva skjer i et arbeidsmiljø og med utførelse av tjenesten når medarbeidere på det operative praktiske nivået ikke har kunnskap om regelverk eller at rett praksis er endret?

Grunnleggende for oss er å gjøre rett, og jeg legger til grunn at vi søker å gjøre vårt beste. Når usikkerhet oppstår er det flere måter å finne svar eller rett fremgangsmåte på. Vi kan gjøre bruk av digitale verktøy for å finne informasjon, eller vi spør eller kopierer våre kolleger og gjør det på samme måte som de. Mye læring skjer gjennom kunnskapsoverføring fra kollega til kollega. Dersom du da søker en kollega og får feil svar – så forplanter feilen seg videre og formerer seg i avdelingen eller virksomheten.

Feil eller manglende kunnskap leder til feil handlinger

Selv om det kommunale tjenesteområdet er gjennomregulert, er det ikke sikkert at kunnskapen er tilgjengelig for oss der og da. Vi gjør det vi tror er riktig eller det vi synes – vi spør eller kopierer en kollegas måte å løse dette på. Konsekvensene av dette er at tjenestemottakerne lider på grunn av manglende kunnskap og kompetanse. Dersom læring ikke er satt i system med jevnlig øvelse på å tilegne seg noe nytt, og den enkelte ikke har kompetanse på hvordan skaffe seg kompetanse, vil kunnskapen og nivået på denne gå i arv i organisasjonen, virksomheten eller avdelingen. Feil praksis og upassende holdninger fortsetter å utvikle seg inntil noen påpeker feil, og du som leder må ta ansvar for å korrigere.

En av de kritiske utfordringene på en arbeidsplass er når du som offentlig tjenesteutøver ikke forstår at du tar feil beslutning. Når du ikke har kunnskapen om hva som gjelder på området og  ingen bevissthet rundt at reglene er der, så oppsøker du dem heller ikke. Du tenker ikke over beslutningen og handlingene du gjør, du lærer ikke – og fortsetter å gjøre feil. Alvorlige feil innen helse, skole og barnevern får alvorlige konsekvenser som i verste fall ikke lar seg rette opp igjen for den/de som blir rammet. Som leder må du tenke på hvilke områder i virksomheten som er kritiske dersom det gjøres feil, og sette særlig fokus med risikoanalyser og opplæring på disse områdene. Feil og mangler på følgende områder kan gå utover liv og helse:

• Brannvern
• Medisinering
• Journalføring
• Mobbing/vold
• Omsorgsovertagelse

Hvilke andre områder er risikoområder i din virksomhet? Hvordan vil du sikre opplæring og rett kunnskap hos virksomhetens medarbeidere?

Les også blogginnlegget 5 tips til opplæring av ansatte

Visma har utarbeidet en guide på hvordan lage en god kompetanseplan, denne kan være til hjelp i arbeidet.

Last ned guide  «Hvordan lage en god kompetanseplan»

Unngå synsing på personalrommet

Er medarbeidere bevisst på de områder som er regulert av lov og avtaleverk, eller baseres beslutningen på synsing og følelser. Mange beslutninger er tatt på bakgrunn av synsing – fordi man ikke vet eller tenker på at dette er lovregulert. Ubevissthet og følelsen av å ikke ha tid, kan fort etablere feillæring i et helt arbeidsmiljø. Dette tar lang tid å rette opp igjen. Det kan som regel ta mye lenger tid å gjøre feil, enn å sjekke opp føringer og retningslinjer i utgangspunktet for å finne rett måte å handle på og gjøre riktig fra starten av. Når gal praksis først er etablert i et miljø, kan det få store konsekvenser for tjenestemottakere som er i sårbare situasjoner både i skole, barnehage, helse og barnevern. Dette unngår du ved å lage et miljø hvor det er kultur for å sjekke opp hva som er riktig  før du handler, og ikke basere slike avgjørelsene på synsing eller følelser.

Hvordan virker feillæring inn på arbeidsmiljøet ?

Læringsmiljø er knyttet til hvordan du organiserer, planlegger og gjennomfører opplæring
og det er en del av arbeidsmiljøet – som igjen påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og produktivitet, samt kvalitet og innhold i tjenesten.

Et godt arbeidsmiljø og læringsmiljø er preget av verdier som trygghet, mestring og glede. Hva har følelser å gjøre med faktakunnskap om nasjonale føringer, lov og avtaleverk? Nettopp denne kunnskapen gir oss retningslinjene og grunnlaget for handling – som igjen skaper følelser som trygghet, mestring og glede i oss som mennesker.

Tenk deg det motsatte. Når du sist sto i en situasjon som du ikke visste hvordan du skulle håndtere? Når fikk du sist et spørsmål som du ikke kunne svare på som offentlig ansatt? Hvilken følelse oppstod? Glede og mestring? Neppe. De fleste kjenner på utrygghet, frykt og uro i slike situasjoner. Det aktiveres en stressrespons i kroppen som du kjenner som et ubehag – og som kan påvirke dagen og kvaliteten på tjenesteutøvelsen videre. Når du over tid opplever at du kommer til kort med din kompetanse, føler utrygghet eller mangel på mestring, vil mange føle stress, mistrivsel. Går det langt nok, slutter gode medarbeidere på arbeidsstedet.

Konsekvenser av feillæring

Å gjøre feil beslutning på områder hvor mennesker er involvert, kan rive med seg mye. Dårlige tjenester og dårlig omdømme for tjenesten, negativ dekning i media som skaper utrygghet og frykt for alle involverte. Dette er som ringer i vann. Det skaper mye negativ energi både i det nærmiljøet feilen oppstår og for nærmeste familie og øvrige som blir involvert. Som offentlig tjenesteutøver må du trene bevisst din evne til å ta rasjonelle beslutninger basert på oppdatert juridisk kunnskap. Bygg kompetanse for å unngå feillæring i et arbeidsmiljø.

Les også blogginnlegget Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten