Når kan taushetsbelagte opplysninger deles, når gjelder taushetsplikt for helsepersonell fullt ut og når har du som helsepersonell plikt til å gi opplysninger videre?
Leger fikk en rettslig taushetsplikt i norsk lov i straffeloven av 1902 og legeloven av 1927. I dag er taushetsplikt for helsepersonell hjemlet i lov om helsepersonell.
- Du har sluttet i kommunen, har du fortsatt taushetsplikt i forhold til opplysninger du fikk i rollen som sykepleier i kommunens hjemmetjeneste?
- Din far er lagt inn på en annen avdeling på sykehjemmet enn der du jobber, kan du lese hans journal?
- Du sitter i kantinen og spiser lunsj sammen med din venninne som jobber på en annen avdeling ved sykehjemmet. En bekjent av henne ligger på din avdeling, hun spør om såret hans gror fint. Kan du svare på dette?
- Som hjelpepleier i hjemmetjenesten får du sterk mistanke om at barnet i familien du gir hjelp til er utsatt for overgrep, skal du tie om dette/har du plikt til å melde dette?
Hvem er bundet av taushetsplikt for helsepersonell?
Alle som har pasient-/brukerkontakt og som bidrar til helse- og omsorgshjelp er omfattet av taushetsplikten. Står du i et undersøkelses-, behandlings-, pleie- og omsorg- eller oppfølgende forhold til tjenestemottakere, har du taushetsplikt uansett om du er autorisert helsepersonell eller ikke.
Ufaglært helsepersonell er omfattet av loven når de deltar i arbeidet med å gi helse- og omsorgshjelp. Tilsvarende gjelder for elever og studenter. Om vedkommende er ekstravakt eller fast ansatt har ikke betydning, taushetsplikten gjelder uansett.
Hvilke opplysninger er taushetsbelagt?
Det er opplysninger om pasienter eller brukeres forhold som er undergitt taushetsplikt. Dette omfatter opplysninger som angår
- Legems- eller sykdomsforhold
- Andre personlige forhold
Hva som er andre personlige forhold er vanskelig å angi eksakt, men følgende forhold er klart omfattet: ekteskapsforhold, familieforhold, økonomiske forhold, seksuelle forhold, opplysninger om vedkommendes forhold til alkohol og rus.
Alle opplysninger av ”privat” karakter er omfattet av taushetsplikten. Hvis du har grunn til å tro at tjenestemottakeren ikke ønsker at informasjonen gis videre, vil det være retningsgivende for om opplysningene er taushetsbelagte eller ikke.
Når gjelder taushetsplikt for helsepersonell?
Taushetsplikt for helsepersonell gjelder 24 timer i døgnet. Dette innebærer at plikten til å tie om taushetsbelagte opplysninger og hindre at de spres gjelder hele tiden, også i fritiden. Det vil si at du fortsatt er bundet av taushetsplikten selv om arbeidsforholdet er avsluttet.
Taushetsplikten omfatter all den informasjon som gis helsepersonell nettopp på grunn av at de er helsepersonell. Opplysninger man tildeles som privatperson er imidlertid ikke omfattet av taushetsplikten.
På en venninnekveld med god prat og rødvin trekker en av gjestene ”vernepleieren” til side. Hun trenger en å betro seg til om problemene med sønnen og hans utagerende oppførsel. Hun ønsker noen gode råd fra vernepleieren, og tips til hvordan hun kan gå frem for å få hjelp fra tjenesteapparatet. Neste dag sitter ”vernepleieren” i prat med vertinnen fra kvelden i forveien, og legger ut om hvor synd det er på vedkommende som hun hadde pratet med i går, og hvor omfattende sønnens problemer er.
I dette eksempelet brytes taushetsplikten til tross for at dette ikke var i en arbeidssituasjon. Den profesjonsmessige taushetsplikten blir brutt fordi hun blir betrodd opplysningene i kraft av rollen som helsepersonell.
Taushetsplikten gjelder uavhengig av hvordan man får opplysningene. Helsepersonell er like bundet av taushetsplikten uansett om informasjonen gis muntlig av tjenestemottaker selv, om de er lest i en journal eller overhørt gjennom kollegaer.
Hvorfor er taushetsplikt for helsepersonell så viktig?
Taushetsplikt for helsepersonell skal sikre at folk ikke unnlater å søke nødvendig helsehjelp fordi de er redd for at sensitive opplysninger om dem blir spredt. Det som fremkommer i «møtet» mellom helsepersonell og pasient/bruker er av privat karakter. Den enkelte skal være trygg på at det som blir fortalt i fortrolighet ikke kommer andre til kjenne, hvis det ikke er nødvendig eller ønskelig.
Når kan du dele opplysninger med andre som er helsepersonell?
I utgangspunktet gjelder taushetsplikten også mellom helsepersonell. Helsepersonelloven § 25 åpner for at samarbeidende personell kan dele opplysninger når det er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp. Pasienten kan motsette seg at opplysninger gis til samarbeidende helsepersonell. Det er ikke krav om at helsepersonellet må be om samtykke – pasienten må gi beskjed.
Det er viktig å være oppmerksom på at du har taushetsplikt overfor kollegaer som ikke skal yte helsehjelp til tjenestemottakeren. På kantina eller på spiserom rundt i helse- og omsorgstjenesten kan det være fort gjort å bryte taushetsplikten. Andre utfordrende situasjoner er i forhold til helsepersonell som har jobbet med pasienten eller brukeren tidligere. Husk at taushetsplikten gjelder overfor de som er i foreldrepermisjon eller er ute av arbeidet i en periode av andre årsaker.
Veilederen har e-læringskurs med temaet Taushetsplikt på personalrom. Ikke alle er klar over at man har taushetsplikt overfor kollegaer, det er en misforstått sannhet at de som jobber på samme sykehjem eller samme bofellesskap fritt kan dele opplysninger. Slik er det ikke. Taushetsbelagte opplysninger kan kun deles når det er nødvendig for å gi helsehjelp. Kurset gir en bevisstgjøring i forhold til dette, og tydelig gjør den enkeltes ansvar.
Pasienten/brukeren kan gi samtykke til at opplysninger gis videre
Tjenestemottaker har råderett over opplysningene om seg selv, og står fritt til å oppheve taushetsplikten til helsepersonell ved å samtykke til at informasjon gis videre. Dette går fram av helsepersonelloven § 22. Samtykke er den enkleste måten å håndtere utveksling av opplysninger på, og som ivaretar alles interesser.
Samtykket kan være både skriftlig eller muntlig.
For at et samtykke skal være gyldig er det av avgjørende betydning at tjenestemottaker har fått informasjon om
- Hvilke opplysninger som er omfattet av samtykket
- Hvem opplysningene skal gis til
- Eventuelle konsekvenser
Du må forsikre seg om at informasjonen er forstått.
At det er gitt samtykke innebærer ikke at taushetsplikten er opphevet generelt. Dette gjelder kun for de opplysninger og overfor den/de personer eller instanser som tjenestemottaker har ønsket.
Begrensninger i taushetsplikten
Den vanligste årsak til at taushetsplikten oppheves, er at den opplysningene gjelder samtykker. Andre begrensinger i taushetsplikten er hjemlet i helsepersonelloven § 23 .
Hva betyr det at du skal hindre at taushetsbelagte opplysninger blir spredt?
Hovedregelen om taushetsplikt i helsepersonelloven § 21 pålegger deg en plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 gir pasienter og brukere en rett til vern mot at taushetsbelagte opplysninger om dem blir spredt. Som helsepersonell har du en aktivitetsplikt i forhold til å forhindre at sensitive opplysninger blir spredt. Dette innebærer blant annet krav til forsvarlig oppbevaring av skriftlige opplysninger om tjenestemottaker.
I høyesterettsdom (HR-2013-02333-A) fremkommer det hvor langt denne plikten strekker seg. En pasient ble lagt inn på medisinsk intensivavdelingen, på vedkommende fant man en pose med narkotika. Politiet kom for å hente det narkotiske stoffet. Politiet spurte legen om han visste hvor posen stammet fra. Legen viste til taushetsplikten. Politiet sa de kunne undersøke posen med tanke på DNA, og slik finne frem til identiteten til vedkommende. Legen gnidde hendene sine på posen og ødela eventuelle bevis. Politimyndigheten gikk til sak. Denne saken endte hos Høyesterett som fastslo at legen opptrådte korrekt ved å ødelegge bevisene på posen. Begrunnelsen er at ingen skal være redd for å oppsøke helsehjelp av frykt for at sensitive opplysninger blir spredt.
Veilederen har e-læringskurs på temaet Rett til vern mot spredning av opplysninger. Hva innebærer kravet om at helsepersonell skal hindre at taushetsbelagte opplysninger spres? Hvor langt strekker taushetsplikten seg? Kurset gir deg svar på dette og du får kunnskap om den enkeltes ansvar og kommunens overordnede ansvar. Ved å ta e-læring i fellesskap får dere på arbeidsplassen bevisstgjøring og felles fokus på et viktig tema.
Det er forbudt å snoke i journaler
Du har ikke lov til å lese, søke etter eller på annen måte skaffe deg opplysninger som ikke er nødvendig for å gi helsehjelp. Helsepersonell skal ikke lese journaler eller lete frem opplysninger hvis ikke dette er begrunnet i helsehjelp eller av annen grunn hjemlet i lov. Dette fremkommer av helsepersonelloven § 21a.
En populær TV-kjendis blir bruker av hjemmesykepleien i kommunen. Kommunen har en ansvarlig sykepleier på natt, og vedkommende har derfor tilgang til alle pasientenes journaler. Når hun kommer på nattevakt får hun beskjed om at kjendisen har blitt tjenestemottaker. Hun får vite at vedkommende ikke trenger tjenester på natten, men har kun fått innvilget vedtak om sårstell på dagtid. Natten blir rolig og sykepleieren har lyst til å titte litt i TV-kjendisens journal. Hun motstår imidlertid fristelsen da hun vet det ikke er lov å se i andre journaler enn det som er nødvendig for helsehjelpen hun skal gi.
Du har heller ikke lov til å snoke i egen journal, reglene om innsynsrett gjelder fullt ut. Dette innebærer at du må henvende seg til behandlende helsepersonell for å se din egen journal.
Helsepersonell har heller ikke rett til å se i familiemedlemmers, venners eller andre bekjentes journaler hvis det ikke er av betydning for helsehjelp de selv skal gi.
Når må du gi opplysninger videre?
I enkelte situasjoner er du som helsepersonell pålagt å gi taushetsbelagt informasjon videre. Viktige hensyn tilsier at taushetsplikten må vike til fordel for opplysningsplikten.
Helsepersonell har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, et barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt og/eller barnet har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker (helsepersonelloven § 33). Det må være holdepunkter for at noen av disse forhold foreligger for at regelen skal komme til anvendelse og taushetsplikten bli tilsidesatt. Bekymringen må kunne begrunnes.
Helsepersonell skal, uten hinder av taushetsplikten, varsle og gi opplysninger til politi og brannvesen (helsepersonelloven § 31). Vilkårene er at det er nødvendig for å hindre alvorlig skade på person eller eiendom. Dette betyr at taushetsplikten gjelder hovedsakelig også overfor politiet, men for å forhindre alvorlige lovovertredelser skal man varsle. For eksempel hvis en ruset person er i ferd med å sette seg inn i en bil for å kjøre.
Helsepersonell har plikt til å utlevere all relevant informasjon til tilsynsmyndighetene uten at de hindres av taushetsplikten, dette for at tilsynsmyndighetene skal kunne utøve sin tilsynsvirksomhet jamfør helsepersonelloven § 30.
Veilederen gir kompetanse og trygghet på lovverket
Veilederen hjelper norske kommuner med kompetansebygging i helsepersonells plikter og andre viktige temaer. Dette skaper trygghet hos ansatte på alle nivå og bidrar til økt kvalitet i tjenesten.
Veilederen inneholder oppslagsverk som utdyper blant annet informasjonsplikt, taushetsplikt, opplysningsplikt og pasient- og brukerrettigheter. I tillegg har Veilederen e-læringskurs i sentrale juridiske områder.
