Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten - juridiske forpliktelser for kommunal ledelse

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er kommunal ledelses viktigste juridiske verktøy for å sikre forsvarlige tjenester. Likevel kjenner for få kommunale ledere og folkevalgte til forskriftens konkrete krav og hvordan de skal implementeres i praksis.

Med 25 års erfaring som helserettsjurist ser jeg at kommuner som behersker denne forskriften både leverer bedre tjenester og har færre “konflikter” med tilsynsmyndigheter.

Les også: Slik leder du forsvarlig når behovene overgår ressursene

Tydelig ansvarsfordeling mellom politisk og administrativt nivå

Forskriften plasserer det overordnede ansvaret hos kommunedirektøren som "den som har det overordnede ansvaret for virksomheten" etter § 3. Dette ansvaret innebærer reelle rettsvirkninger – erstatningsansvar, straffeansvar eller sanksjoner fra tilsynsmyndigheter.

Samtidig har kommunestyret som øverste kommunale organ det overordnede ansvaret for forsvarlige tjenester. Dette skaper klare ansvarslinjer:

• Kommunestyret: Budsjett- og ressursrammer som muliggjør forskriftens etterlevelse
• Kommunedirektør: Personlig rettslig ansvar for systematisk styring av virksomheten
• Virksomhetsledere: Delegert operativt ansvar innen sine tjenesteområder

Fire lovpålagte plikter – konkret for kommunal praksis

1. Planleggingsplikten (§ 6)

• Kommunen må ha oversikt over mål, oppgaver og organisering:
• ROS-analyser av kommunale helsetjenester
• Integrering med kommuneplan og økonomiplan
• Kompetanseplanlegging tilpasset demografisk utvikling
• Kartlegging av risikoområder og forbedringsområder

2. Gjennomføringsplikten (§ 7)

• Sikre at planer gjennomføres med nødvendig kompetanse:
• Vedtak om tjenester følger forvaltningslovens krav
• Tydelige delegeringslinjer i tjenesteapparatet
• Prosedyrer for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser
• Medarbeider- og brukermedvirkning

3. Evalueringsplikten (§ 8)

• Systematisk kontroll og vurdering:
• Kontroll av at oppgaver gjennomføres som forutsatt
• Vurdering av etterlevelse av helse- og omsorgslovgivningen
• Evaluering basert på bruker- og pårørendeerfaringer
• Gjennomgang av avvik og uønskede hendelser
• Årlig systematisk gjennomgang av styringssystemet

4. Korrigeringsplikten (§ 9)

• Rette opp og forbedre:
• Korrigere uforsvarlige og lovstridige forhold
• Iverksette tiltak for etterlevelse
• Forbedre prosedyrer for å forebygge nye avvik

Konsekvenser for kommunal styring

Ved tilsyn vurderer Statsforvalteren blant annet:

• Kobling mellom kvalitetsarbeid og budsjett-/planprosesser
• Kommunedirektørens systematiske oppfølging av tjenestekvalitet
• Dokumentasjon tilpasset virksomhetens størrelse og risiko
• Sammenheng mellom politiske vedtak og faktisk tjenesteutførelse

Mangelfull etterlevelse kan medføre pålegg fra Statsforvalteren, og i verste fall kommunalt erstatningsansvar eller straffeansvar ved systemsvikt.

Strategiske grep for implementering

Prioriter disse tiltakene:

• Integrer med årshjulet: Bygg kvalitetsvurderinger inn i plan- og budsjettarbeid
• Etabler rapportering: Systematisk rapportering til kommunestyret om kvalitetsindikatorer
• Oppdater delegering: Sikre tydelig ansvarsfordeling i tråd med forskriften
• Harmoniser systemer: Samordne internkontroll etter kommuneloven med forskriftens krav

Les også: Hva betyr egentlig det som står i prioriteringsveilederen for kommunale helse- og omsorgstjenester

Trygghet gjennom systematikk

Et velfungerende styringssystem gir kommunal ledelse:

• Redusert risiko for juridiske sanksjoner
• Bedre beslutningsgrunnlag for politisk nivå
• Økt legitimitet for prioriteringer
• Systematisk grunnlag for kontinuerlig forbedring

Ved strukturert implementering av forskriftens krav sikrer kommuner både forsvarlige tjenester og robuste styringssystemer som tåler intern og ekstern granskning.