Trygghetsalarm og egenandel: Statsforvalterne presiserer gjeldende rett
Mange kommuner har i årevis krevd egenandel for trygghetsalarmer uten lovhjemmel. Etter presiseringer fra Statsforvalteren må flere kommuner nå stanse ulovlig egenbetaling, rydde opp i vedtak og vurdere tilbakebetaling.
Når er alarmen gratis, og når kan det kreves betaling?
Det er brukerens konkrete behov som avgjør. Egenandel skal være unntaket, ikke regelen.
-
Gratis (Helsehjelp og tilsyn): Alarmen skal ikke koste noe dersom den dekker et behov for nødvendig helse- og omsorgshjelp, tilsyn, trygghet eller personlig stell etter helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a (helsetjenester i hjemmet) og bokstav b (personlig stell og egenomsorg).
-
Selvkost (Servicetilbud): Kommunen kan ta betalt opp til selvkost dersom alarmen gis som et frivillig tilbud til personer uten vedtaksfestet hjelpebehov.
-
Egenandel mulig (Praktisk bistand): Kun aktuelt dersom alarmen gis som ren praktisk bistand utover personlig stell. Kommunen kan da kreve egenandel etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 2. Statsforvalteren understreker at dette sjeldent gjelder trygghetsalarmer.
-
Kombinasjonsteknologi: Dekker teknologien flere behov (f.eks. alarm kombinert med medisinsk overvåkning), må kommunen skille funksjonene og kun ta egenandel for den delen som gjelder praktisk bistand.
Anbefalinger
- Gjennomgå vedtak: Tydeliggjør det konkrete behovet bak hver enkelt trygghetsalarm etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2.
- Bruk tredelt modell: Kategoriser sakene systematisk i gratis helsehjelp, servicetilbud eller praktisk bistand.
- Skill teknologi: Gjør egne vurderinger dersom teknologien dekker flere typer behov.
- Etabler rutiner for etteroppgjør: Avklar hvordan dere håndterer tilbakebetaling til brukere som har betalt ulovlig egenandel.
.jpg)
Skrevet av
Knut Fredrik Thorne
Knut Fredrik Thorne er en anerkjent jurist og seniorrådgiver i Visma SmartSkill med over 12 års erfaring som advokat. Han har i tillegg hatt sentrale roller i norsk samfunnsliv som Generalsekretær i Norsk pasientforening og Pasient- og brukerombud i Akershus. Hans bakgrunn inkluderer også tilsynsarbeid fra Fylkesmannen i Østfold, noe som underbygger hans praktiske forståelse av offentlig forvaltning og rettssikkerhet. Han kombinerer sin ekspertise innen helserett med en unik evne til å formidle komplekse juridiske temaer på en tilgjengelig måte.
