Fra reaktiv til proaktiv – forstå spillereglene

Helsedirektoratet lanserte 10. april 2025 en nasjonal veileder for prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester. Den gir kommunene et felles rammeverk for hvordan prioriteringer skal gjøres. Målet er å sikre mer kunnskapsbaserte og åpne prosesser.

Les også: Hva betyr egentlig det som står i prioriteringsveilederen for kommunale helse- og omsorgstjenester

Den nye virkeligheten

Etterspørselen etter helsetjenester har i mange år vært større enn tilbudet. Kommunene har derfor måttet prioritere mellom tiltak, tjenester og brukere. Det nye er at dette nå skal gjøres etter tydelige kriterier, på alle nivåer i kommunen.

Tre felles kriterier

Prioriteringsveilederen bygger på tre kriterier:

• Nytte: hvilken gevinst tiltaket gir for den enkelte og for samfunnet.
• Ressurs: hva tiltaket koster, sett opp mot andre muligheter.
• Alvorlighet: hvor alvorlig situasjonen er for brukeren eller gruppen som tiltaket gjelder.

Hva betyr dette for deg?

Tidligere var budsjettarbeid og prioriteringer ofte preget av skjønn og politiske hensyn. Nå kan du vise til et nasjonalt rammeverk som gir:

• Faglig forankring: kriteriene «nytte, ressursbruk og alvorlighet» er gode, treffende og tilstrekkelige prioriteringskriterier
• Nasjonal legitimitet: veilederen kommer fra Helsedirektoratet på oppdrag fra regjeringen
• Strukturert argumentasjon: En systematisk måte å strukturert og argumentere på

Slik bygger du argumentasjonen

De tre kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet gir kommunene et felles språk for prioritering. Brukt systematisk kan de gi bedre beslutninger og tydeligere budsjettargumentasjon.

Nyttekriteriet

Når du argumenterer for budsjettøkninger basert på nytte, legg vekt på: Økt mestring gir samfunnsgevinst. Kommunale tjenester handler om å styrke fysisk, psykisk og sosial mestring. Det er ikke bare «kjekt å ha» – det er en investering som sparer penger på sikt:

• Færre sykehusinnleggelser

• Mindre behov for institusjonsplasser

• Flere i arbeid

• Bedre livskvalitet

Dokumenterbar effekt

Fokuser på tiltak der du kan vise konkret nytte:

• Forebyggende tiltak som reduserer framtidig behov

• Rehabilitering som gir økt selvstendighet

• Teknologiske løsninger med dokumentert effekt

Ressurskriteriet

Vis at du tenker helhet. Prioriteringer må bygge på kunnskap om tjenestene og brukerne. Bruk dette aktivt:

• Kostnadseffektivitet: Sammenlign kostnaden med alternativer, vis langsiktige besparelser, og dokumenter at du får mest mulig nytte for pengene.

• Alternativkostnader: Hva skjer hvis tiltaket ikke gjennomføres? Ofte betyr det høyere kostnader senere, behov for dyrere løsninger – eller risiko for lovbrudd.

Alvorlighetskriteriet

Den etiske dimensjonen. Her kan du appellere til både verdier og lovkrav:

• Forsvarlighetskravet: Det finnes en minstestandard som kommunen ikke kan gå under, uansett økonomi. Bruk dette aktivt – vis at visse ting må finansieres.

• Risikovurdering:  Hva skjer hvis vi ikke handler? Hvilken risiko for alvorlige hendelser aksepterer vi? Og hvordan påvirker det sårbare grupper?