Rettskrav på stilling ved kommunesammenslåing?

De fleste ansatte får en ren videreføring av stillingen sin over i ny storkommune. For eksempel vil den enkelte skole, barnehage og det enkelte sykehjem normalt drives som før, og de fleste lærere, barnehageansatte, helsearbeidere med flere vil ikke oppleve merkbare endringer i arbeidsforholdet. For enkelte høyere stillinger, som for eksempel kommunalsjefstillinger, kan det stille seg annerledes.

Kan en kommunalsjef kreve å være kommunalsjef også i ny storkommune?

Problemstillingen belyses nærmere gjennom et konkret case:

«A og B kommune skal slå seg sammen 1. januar 2020, og i den anledning holder vi på med ansettelser av Rådmannens nye ledergruppe. I den nye kommunen skal det være 8 kommunalsjefstillinger, og planen er å lyse ut disse stillingene eksternt. En av kommunalsjefene i A kommune gir nå uttrykk for at han har rettskrav på kommunalsjefstilling i ny storkommune. Vårt spørsmål er derfor hva som skal til for at vedkommende har rettskrav på en slik stilling?»

Hvis innholdet i en arbeidsavtale i vesentlig grad videreføres til en «ny» stilling, så vil ikke arbeidsgiver uten videre kunne bytte ut arbeidstakeren med en ny. Derfor må det gjøres en konkret sammenligning av kommunalsjefstilling i den nye storkommunen og den stillingen vedkommende fyller i dag.

• Er det i realiteten samme stilling, eller har stillingene ulikt innhold?

Arbeidsoppgaver, ansvarsområde, ledernivå og krav til kompetanse må sammenlignes. Kommunesammenslåinger vil ofte innebære at høyere stillinger, som kommunalsjefstillinger, får et annet innhold. Ny kommune blir som regel langt mer folkerik, og organisasjonsstrukturen må ofte endres. I mange tilfeller vil derfor kommunalsjefstilling i ny storkommune betraktes som en annen stilling, med den konsekvens at nåværende kommunalsjefer ikke har krav på kommunalsjefstilling etter sammenslåingen.

Nye lederstillinger i en storkommune, herunder kommunalsjefstillinger, skal som klar hovedregel lyses ut eksternt. Nåværende kommunalsjefer står selvfølgelig fritt til å søke, og må vurderes på samme måte som andre søkere.

Dersom en kommunalsjef ikke får tilbud om ny kommunalsjefstilling etter sammenslåingen, må arbeidsgiver forsøke å finne annen stilling til vedkommende, med et innhold som i størst mulig grad gjenspeiler nåværende arbeidskontrakt. Ofte vil det komme et nytt ledernivå under kommunalsjefstillingene, som innholdsmessig ligger tett opp til dagens kommunalsjefstillinger. Blir det vanskelig å foreta en omplassering innenfor styringsrettens rammer, må arbeidsgiver forsøke å finne annet passende arbeid. Det er først hvis kommunalsjefen takker nei til konkrete tilbud at det kan bli snakk om overtallighet og eventuell oppsigelse.

I forbindelse med kommunesammenslåingen kan det være inngått avtaler som gir ledere rettigheter til konkrete lønns- og arbeidsvilkår. Da må arbeidsgiver selvfølgelig forholde seg til det som er avtalt.

Hva er hjemmelen for å vurdere rettskrav på stilling?

Begrepet «rettskrav på stilling» har ingen forankring i arbeidsmiljøloven. Om en kommunalsjef har krav på kommunalsjefstilling også i ny storkommune må vurderes helt konkret, på grunnlag av flere arbeidsrettslige regler. Kommunen må blant annet ha innsikt i reglene om:

• Kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser i kommunal sektor
• Rammene for arbeidsgivers styringsrett: Hvilke omplasseringer av ansatte kan gjennomføres i kraft av styringsretten, og hvilke omplasseringer ligger utenfor styringsrettens grenser?
• Når en oppsigelse (eventuelt «endringsoppsigelse»), enten hel eller delvis, er saklig i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-7

Veilederen hjelper norske kommuner med kompetansebygging, og inneholder oppslagsverk og e-læringskurs som blant annet utdyper reglene som er nevnt over. Trenger du mer kunnskap om ansettelsesprosesser, arbeidsgivers styringsrett, oppsigelser eller andre arbeidsrettslige temaer, kan Veilederen hjelpe deg.

Prøv Veilederen gratis i dag